Gang på gang får vi bekreftet gjennom store og solide befolkningsstudier at det er bra for kroppen å drive fysisk aktivitet. Mennesker som gjennom livet har drevet regelmessig fysisk aktivitet har mindre risiko for å utvikle en rekke livsstilsykdommer.
Men hvorfor er det slik? Og hvilken rolle spiller melkesyren i vår forståelse av hvilke fysiologiske prosesser som bidrar til helsegevinstene når du er i aktivitet? Dette er de grunnleggende spørsmålene professor Linda H Bergenseren prøver å finne svar på i sin forskning.
Melkesyre i hjernen
Den spesielle interessen for nettopp melkesyre ledet Bergersen frem til en doktorgrad. Under doktorgradsarbeidet oppdaget hun sammen med veileder Ole Petter Ottersen at melkesyre slettes ikke bare var et avfallsprodukt i cellens stoffskifte. Det fantes også egne transportører for melkesyre i hjernen. Både i nervecellene og i blod hjerne barrieren. Dette var ny kunnskap.
Etter endt doktorgrad har Linda og hennes forskerteam arbeidet med ideen om at det skulle finnes melkesyremottagere i hjernen. Såkalte reseptorer. Ideen ble utviklet ved at det var kommet flere studier som viste at det fantes melkesyrereseptorer i fettvev. Denne kunnskapen fikk Linda og forskerteamet hennes til å undersøke om det også kunne finnes reseptorer for melkesyre i hjernen. Det endte med at de var de første til å påvise en funksjonell mottager for melkesyre i hjernen.
Melkesyrereseptoren er en G proteinkoblet reseptor som betyr at reseptoren har den egenskapen at når den først stimuleres så settes det i gang en kaskade av effekter. G - proteiner fungerer altså som molekylære brytere, de kan skru på aktivitet. men de kan også skru av aktivitet i cellen den binder seg til.
Og det er altså disse effektene vi er opptatt av å prøve å finne mer ut av sier Linda H Bergersen.
Hjernen har egne melkesyremottagere. Foto: Knut Husø Lauritzen.
Forebygge kognitiv svikt?
-Det virker som om melkesyren i hjernen blant annet bidrar til å stimulere en vekstfaktor BDNF (Brain Derived Neurotrophic Factor). Denne vekstfaktoren er essensiell for å opprettholde kognitive funksjoner, utdyper Bergersen. Dette gjør at et helt nytt kunnskapsfelt kan åpnes. Vi vil forstå mer om hvordan vi kan forebygge, og kanskje til og med helbrede sykdommer som det i dag ikke finnes medisiner for, for eksempel demenssykdommer.
- Den vestlige verden står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning og vi vet samtidig at økt alder i seg selv er en risikofaktor for å utvikle demens. Vi tror vi står foran et gjennombrudd innenfor denne forskningen nå. Jeg skulle svært gjerne hatt flere ressurser, slik at vi raskere kunne fått bekreftet evt modifisert de hypotesene som vi har så stor tro på nå, sier professoren.
Melkesyre - Et universalmiddel?
Men økt kunnskap om melkesyren handler ikke bare om eldre, men kan også brukes til å forstå hvorfor fysisk aktivitet har så god effekt på barn med for eksempel ADHD.
-En hypotese er at melkesyren stimulerer hjernen på en slik måte at fysisk aktivitet rett og slett blir en form for selvmedisinering når melkesyren blir aktivert i hjernen sier Bergersen.
-Det som uansett er helt sikkert, er at kroppen er satt sammen på en slik måte at den benytter seg av alle deler den produserer. Det vi tidligere tenkte på som et avfallsstoff, kan kanskje snarere vise seg å være et universalmiddel mot mange av vår tids største helstutfordringer avslutter Bergersen.