Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Lecturer Jonny Blaker, The School of Materials, The University of Manchester, UK
2. opponent: Førsteamanuensis Spyridon Diplas, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førstebibliotekar Jessica Lönn-Stensrud, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Instituttleder Jan Eirik Ellingsen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Håvard Jostein Haugen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Vi vet at implantater er utsatt for korrosjon i menneskekroppen. Problemet med korrosjon er at egenskapene til implantatet (kan) endres. Det kan for eksempel miste styrke, eller vevet rundt implantat kan reagere på uheldige måter.
Keramiske implantater haren generell høy korrosjonsmotstand, men få studier er gjort på dette feltet. De fleste studiene omhandler korrosjon for tette materialer. Denne avhandlingen har studert svært porøse keramiske TiO2 vekststativer, som brukes som erstatning for tapt benmasse. Den porøse formen til vekststativene gjør at beinceller kan vokse inn i porene til stativet.. Ulike tester ble gjennomført for å studere korrosjonsprosessene i TIO2 vekststativene. Det ble oppdaget at vekststativet var svært utsatt for korngrensekorrosjon, noe som drastisk reduserer deres mekaniske styrke.
Forskjellige mottiltak for å hindre tap av mekanisk styrke ble undersøkt. Ulike temperaturer under framstillingsprosessen av vekstskivene resulterte i en tydelig forbedring av korrosjonsbestandigheten. Et annet tiltak var å bruke et korrosjonsbeskyttende lag på vekstativet.. Tynne filmer (noen atomer tykke) som dekket hele vekststativet, og da selvsagt korngrensene, viste forbedret korrosjonsmotstand i fysiologisk lave pH- verdier.
Resultatene ble sammenlignet med en in vivo undersøkelse, hvor ingen tegn på korrosjon kunne observeres, noe som indikerer stabilitet av vekststativene på lang sikt.
Denne in vivo studien viste likevel en annen utfordring siden bløtvevet vokste inn i det defekte området, noe som begrenset benveksten.. En pore-gradert variant til vekststativet ble derfor utviklet for å slik at bendannelse kunne skje også i yttergrensene til det defekte omårdet , og dermed begrense innvekst av bløtvev. De pore-graderte strukturerne viste seg å være kompatibelt med benceller.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova