Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Axel Spahr, Department of Periodontics, University of Sydney, Australia
2. opponent: Research Director Aart Molenberg, Synthes GmbH, Oberdorf, Sveits
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Pia Titterud Sunde, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Instituttleder Jan Eirik Ellingsen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forskningsdekan Ståle Petter Lyngstadaas, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Et derivat av umoden tannemalje (EMD) som inneholder flere forskjellige emaljematriksproteiner har i flere eksperimentelle og kliniske studier vist seg å fremme periodontal hardvevsregenerasjon. De tidlige fasene i en slik regenerasjon er kritiske og kan være avgjørende for både type og kvalitet på vevet som utvikles seinere. Langt de fleste studiene på periodontal regenerasjon har fokusert på stimulering av hardvevsdannelse. De tidlige tilhelingsfasene har derimot ikke vært grundig kartlagt. Målsetningen med avhandlingen er å evaluere effekten av EMD i form av naturlige forekommende eller syntetiske peptider på tilheling og gjenvekst av bløtvev rundt tenner. Særlig har det blitt lagt vekt på å identifisere peptidkomponenter i EMD som i særlig grad stimulerer bløtvevstilheling og studere molekylære mekanismer som er involvert i EMD stimulert regenerasjon. Denne avhandlingen omhandler både in vitro, in vivo og kliniske studier.
Studiene på humane celler viste at de ulike komponentene av EMD påvirker utskillelse av signalmolekyler , s.k. cytokiner, i forskjellig grad, men det var ikke mulig å identifisere en enkelt komponent som hadde samme effekt som EMD. I forsøk i dyr ble det vist at både EMD og et syntetisk peptid basert på aminosyresammensetningen av en av komponentene i EMD fremmet gjenvekst av bløtvev i dyreforsøk ved blant annet ved å redusere inflammasjon og fremme blodkardannelse i munnhulevev. Celleforsøkene og den kliniske studien viste begge at EMD stimulerer faktorer som antas å være viktige i sårtilheling og bløtvevsregenerasjon. Cellestudiene kunne dog bare i begrenset grad gjenskape situasjonen i levende vev, noe som viser at resultater fra in vitro forsøk gir god detaljkunnskap på cellenivå, men har begrenset overføringsverdi til klinikk når komplekse prosesser som inkluderer flere celletyper og vev slik det er i sårtilheling og regenerasjon, skal studeres.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova