Boksen det er snakk om, er en munnstellboks og det er forskere ved avdeling for gerodontologi ved Universitetet i Oslo som har vært drivkreftene bak dette pilotprosjektet.
Aktuelle forskningssaker - Side 2
En rekke forskere anerkjenner nå at periobakterien Porphyromonas gingivalis er forbundet med utvikling av Alzheimers sykdom (AD). En slik utvikling skjer langsomt og kan ta fra 10-20 år.
Kanskje ikke om du spiser en hel sjokoladeplate. Men det finnes noe i sjokolade, nemlig polyfenoler som kan forebygge infeksjoner. Men hva er polyfenoler og hvilke egenskaper er det snakk om? Dette har Florian Weber sett nærmere på i sin avhandling.
Millioner av eggeskall kastes hvert år i søpla. Men det som i dag bare blir regnet som et avfallsprodukt, kan faktisk vise seg å være et verdifullt råstoff for å lage neste generasjons biomaterialer.
Jern akkumuleres i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom (AD). Her dannes det amyloid beta (Aβ) plakk hvor det er rikelig med jern. Jernet induserer Aβ nevrotoksisitet ved å skade frie radikaler og ved å forårsake oksidativt stress i områder av hjernen med nevrodegenerasjon.
Å lage et beinimplantat som er sterkt nok til å gi et godt fundament for kjevebeinet er utfordrende. Tilsetter man en klype salt i den keramiske massen når man lager beinimplantatet, så skaper det bedre vekstvilkår for beinet.
ResistoXplorer is a newly developed, valuable, and user-friendly bioinformatics tool that can assist scientists and researchers to easily analyze, visualize and interpret their antimicrobial resistance metagenomic «big» data.
Infeksjon man ikke får kontroll over er den korte forklaringen. Men hvordan sikrer man infeksjonskontroll på best mulig måte av rotfylte tenner? Det har Homan Zandi sett nærmere på i sitt doktorgradsarbeid.
Det er nylig vist at lave nivåer av laktoferrin (LF) i spytt kan være en biomarkør for ansamling av amyloid beta (Aβ) i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom (AD). Aβ er et viktig kjennetegn på AD.
Det er ikke så ofte en stipendiat får forsiden på et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Men Minh Thieu har klart det.
For de aller fleste har tannreguleringen ønsket effekt. Men for noen er ikke regulering nok, og da kan man få et tilbud om kirurgi når man er ferdig utvokst. Men fungerer kirurgien slik man forventer?
Ja, det kan være mulig dersom vi forstår hvorfor sykdommen oppstår. En nylig avlagt doktorgrad ved Det odontologiske fakultet kan kanskje peke forskningen på dette feltet i riktig retning.
Tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten har ulik praksis i bruk av anestesi og sedasjon når de skal legge fyllinger i munnen på barn i førskolealder. Om de er nyutdannet og hvilket land de har utdanning fra er av betydning for valget de tar – og det kan få innvirkning på om barnet utvikler tannlegeangst.
Sykdom som tilsynelatende ikke er synlig, taper ofte kampen om både oppmerksomhet og forskningsmidler. Den revmatiske lidelsen Sjögrens syndrom er dessverre ikke noe unntak. Kunnskap om hvordan sykdommen manifesterer seg blir derfor viktig for å kunne gi bedre pasientbehandling.
I utviklingen av Alzheimers sykdom kan samspillet mellom genetiske faktorer, Porphyromonas gingivalis og mikrogliaceller i hjernen spille en viktig rolle.
EU-prosjektet EXCITE er et teknologitungt fellesskap for elektron- og røntgenmikroskopi som trenger bedre utnyttelse og deling av egen teknologisk infrastruktur. Og takket være UiO, kan forskerne behandle selv de tyngste bilder og datasett fra laptopen hjemme. Noe som er spesielt anvendelig nå under koronapandemien.
Periobakterien Porphyromonas gingivalis kan gjennom sine cellulære inflammagener (lipopolysakkarid, gingipainer) spille en viktig rolle for utvikling av nevroinflammasjon, som kjennetegner både Alzheimers og Parkinsons sykdom. Inflammagenene kan også utløse avleiring av amyloid som kan være viktig i patogenesen til begge sykdommene.
Ekstracellulære vesikler er små blærer som frigjøres av celler. De inneholder forskjellige typer biomolekyler, f.eks proteiner, nukleinsyrer og lipider, som er viktige for kommunikasjonen mellom kroppens celler, både ved normale fysiologiske prosesser samt ved sykdom. Derfor er det generelt en økende interesse for forskning på ekstracellulære vesikler.
An interesting and informative article published in the journal - Frontiers in Pediatrics - shines light on how antibiotics alter the immune system of infant babies and render them susceptible to infections in later life.
Karies er det de fleste forbinder med dårlig munnhelse hos barn og unge. Men ny forskning har avdekket en urovekkende trend; at stadig flere barn og unge får syreskader på tennene.
Viktige virulensfaktorer i periobakterien Porphyromonas gingivalis slik som gingipain R1 (RgpA) og lipopolysakkarid (LPS) er nylig funnet i blodet hos pasienter med Parkinsons sykdom (PS).
Hemidesmosomer (HD) er strukturer som fester epitelceller til underliggende basalmembran. Inne i epitelcellene er HD festet til keratiner, intermediære filamenter som er del av cellenes skjelett. HD videreformidler også informasjon om forhold utenfor epitelcellene.
Their oral features and the awareness among dental clinicians.
Om den observerte alders-gradient i COVID-19 infeksjon.
Periobakterien P. gingivalis kan indusere lokal (periodontal) og systemisk (lever, hjerne) akkumulering av amyloid-beta (Aβ), som regnes som toksisk og er et kardinalsymptom i utviklingen av Alzheimers sykdom (AD).