Aktuelle forskningssaker - Side 8

Tannhelsepersonell kan bidra til å oppdage overgrep mot barn. Men de trenger mer kunnskap om temaet.

Et implantat er en kunstig rot som kan benyttes som erstatning for en tapt tann. Det er mulig å erstatte nesten alle tapte tenner med implantater.

Dette er historien om en idé født ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet med barselhjelp fra Kjemisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. En idé som har vokst langt utover «barndomshjemmet».

Amalgam var det vanligste fyllingsmaterialet i over 100 år, men fra 2008 har det ikke vært tillatt å bruke i Norge av hensyn til miljøvern. I dag er kompositt det vanligste fyllingsmaterialet der man tidligere brukte amalgam. 

Bakterier er sosiale organsimer, og trives best i tette samfunn. Kommunikasjon er viktig i oppbyggingen av et bakteriesamfunn. Dersom vi kan blokkere kommunikasjonen, kan vi hindre dem i å slå seg ned og forårsake infeksjoner. 

Periodontitt er en kronisk sykdom, som involverer tannkjøttet og tennenes festeapparat, og kan føre til tannløsning. Forskjellige typer bakterier kan både utløse og beskytte mot periodontitt. Det finnes flere behandlingsformer som holder periodontitt i sjakk, men hvilken fungerer best over tid?

Periodontitt er en tannkjøttsykdom som rammer store deler av befolkningen, og kan settes i sammenheng med bl.a. slag, sukkersyke og for tidlig fødsel. Det finnes flere behandlingsformer, hvor kirurgi i kombinasjon med antibiotika ser ut til å virke best.

Ved tannkjøttsykdom kan munnbakterier komme inn i blodstrømmen og gjøre skade andre steder i kroppen. Nå er en ny munnbakterie oppdaget i Sveits.  

Tonsillolitter er mineraliserte stener, som dannes ved mandlene bakerst i svelget. Undersøkelser med elektronmikroskop og lysmikroskop viser hva tonsillolitter består av. 

Transkriptomanalyse av Porphyromonas gingivalis ved bruk av mikromatriser og RNA-sekvensering. Dette arbeidet, som er en del av Hedda Høviks PhD avhandling, er et viktig bidrag til kartleggingen av arveanlegget (genomet) i den anaerobe bakterien Porphyromonas gingivalis. 

Infeksjoner i munnhulen, spesielt fremskreden periodontitt er satt i sammenheng med økt risiko for hjertekarsykdom.

Bakteriers samtale er knyttet til biofilmdannelse og overføring av arvemateriale.

Hull i tennene (karies) er kjent for de fleste, men det finnes også andre måter en tann kan bli skadet på, som for eksempel syreskader.

God saliva(spytt)sekresjon er viktig for munnhelsen og for vår velvære. Saliva beskytter tenner og munnslimhinnen mot bakterie- og virusinfeksjoner, verner tannemaljen og er viktig for spising, svelging og tale

Ved Avdeling for kjeve-og ansiktsradiologi, som er Instituttets røntgenavdeling, arbeider vi kontinuerlig med å forbedre vår diagnostikk. Det sikrer at pasienter som henvises til Instituttet blir utredet på best mulig måte med oppdatert teknologi. Optimal diagnostikk er en forutsetning for optimal behandling.  

Årsaken til tannråte (tannkaries) i emaljen har lenge vært hevdet å være Streptococcus mutans og laktobasiller. Arbeider nylig utført i vår gruppe med moderne molekylærbiologiske teknikker på emajekaries hos barn og voksne har imidlertid brakt andre bakterielle kandidater på banen. Mange av disse bakteriene kan ennå ikke dyrkes. 

Bakterier kommer inn i tennene ved karies, men også etter slitasje og hvis tenner skades ved uhell i lek og idrett. Rotkanalene blir infisert, og betennelsen kan bre seg til kjevebein og noen ganger videre. Rotbehandlingen skal sikre at alle bakterier elimineres fra rotkanalene, og selve rotfyllingen at nye mikrober finner vei. Det utvikles nye instrumenter og metoder for å oppnå dette.

Områder med celle- og vevsdød i kjever etter strålebehandling (osteoradionekrose) inneholder ikke bakterier bare på overflaten.

Avdeling for Biomaterialer og Klinisk Forskningslaboratorium har utvikla ultraporøse og mekanisk sterke vekststativ for bein celler som har visst særs gode resultat båe i in vivo og in vitro forsøk