Hva forsker du på akkurat nå?
Sår i munnslimhinnen heler raskt og ofte uten arr. Et av våre hovedforskningsfelt i de senere år har vært å undersøke hvordan faktorer som skilles ut i saliva kan bidra til dette. Vi har fokusert på peptidene NGF (Nerve Growth Factor) og TFF3 (Trefoil Factor 3). Vi har først undersøkt hvor peptidene blir produsert. Deretter har vi testet virkningen på humane orale epitelceller og funnet at peptidene øker proliferasjon og/eller migrasjon, og muligens også kan utsette celledød i cellene - alt dette er gunstig ved sårtilheling.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Forståelse av de basale fysiologiske prosesser danner grunnlag for utvikling av behandling og diagnose. En floskel kanskje, med det er slk det er...!
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Tja - hva skal jeg si? Et svar kan være at forskning er gøy på en meningsfull måte. Arbeidet inviterer til en kombinasjon av kreativitet og "fagmannskap". Jeg elsker å jobbe i lag og det må man gjøre her! Arbeidene som jeg nevnte her ble for det meste utført av et lag bestående av Katsu Hayashi, Trond Storesund, Kristin Kolltveit, Olav Schreurs, Pernille Næsse, Andreas Karatsaidis, Kristen Helgeland og meg selv.
Hvordan foregår forskningen?
For å finne hvor NGF og TFF3 blir produsert har vi undersøkt biopsier ra human munnslimhinne og spyttkjertler ved hjelp av forskjellige molekylær-biologiske teknikker. Spyttkjertler er de fremste kilder for NGF og TFF3, men også epitelceller fra slimhinnen produserer peptidene. For å teste effekten på orale epitelceller bruker vi celledyrking. Noen cellekulturer forblir ubehandlet (kontroll), mens andre får tilsetting av peptdiene (test). Så sammenlikner vi disse når det gjelder visse parametre. Vi har også studert de intracellulære signalveier som blir aktivert etter tilsetting av peptidene og den påfølgende gentranskripsjonen. Detaljer kan man finne i artiklene våre.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Bruk av peptdiene som behandling kan fremskynde sårtilheling og kanskje særlig hjelpe til ved kroniske sår i munnhulen og på andre epiteloverflater. I utlandet blir nå TFF3 klinisk utprøvd til dette.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Utgangspunktet er litteraturen kombinert med kliniske observasjoner. Deltakelse på kongresser betyr også mye fordi der får man enormt mye oppdatert informasjon, fremført av de fremste. Vi fast ansatte har hvert syvende år mulighet for å forske i ett år i sterke forskningsmiljøer i inn- og utland, og for meg er det også viktig for faglig utvikling og fornying. Etter min erfaring er dog den viktigste daglige kilden til problemstillinger i basalforskningen, "hans-on"-arbeidet; gjøre undersøkelsen ved lab-benken! Noen ganger blir resultatene som ventet, men like ofte finner man noe helt annet og da baller problemstillingene på seg...
Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?
Jeg snur meg og forlater den, gjør ikke du? jeg synes ikke det er vanskelig. Problemet er heller å finne ut om det er en blindvei eller om det er vi som har bind for øynene. Det kan være vanskelig og i slike situasjoner kommer erfaring godt med. Endring av metodevalget kan for eksempel åpne for videre fremgang.
Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
Grunnleggende froståelse av sårtilheling. Dette kan videreføre forståelse av cancerbiologi.