Hva forsker du på akkurat nå?
Vårt laboratorium er primært opptatt av betennelsestilstander på slimhinner, inkludert i munnhulen. Tidligere har vi jobbet med å kartlegge inflammasjonen i bronkiene ved astma, tynntarmsslimhinnen ved cøliaki og immunpatogenesen ved tykktarmsbetennelse. Nå jobber vi med å forstå oral lichen planus ved å detaljkartlegge det subepiteliale inflamatoriske infiltaret. I tillegg har vi jobbet med intracellulære signalveier i oral cancer. I det siste har vi også interessert oss for utviklingsforstyrrelsen ved emaljedannelsen hos barn med ubehandlet cøliaki.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Det moderne sykdomspanoramaet har en rekke kroniske betennelses tilstander hvor kroppens immunapparat ikke bare deltar, men er ansvarlig for vevsødeleggelsen, slik man tror det er ved de orale slimhinnebetennelsene som aftøse lesjoner, Oral Lichen Planus, og Sjøgren's sialoadenitt. Dette er alle tilstander med ukjent årsak, men hvor immunsystemet er dypt involvert i vevsødeleggelsen. Selv i kreftsvulster har det vist seg at immunsystemets reaksjon påvirker overlevelse. Dersom det er mange såkalte regulatoriske (hemmende) T-celler i svulsten, går det dårlig med pasienten. Kartlegging og dybdeforskning på de inflammatoriske mekanismene kan føre til at vi kommer på sporet av årsaken og derigjennom få nye behandlingsstrategier. Men først må vi forstå immunpatologien.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Jeg klarer vel ikke la være. Det er alle disse spørsmålene som krever svar og kravet om å forstå. Og så er det veldig tilfredsstillende når det går opp for deg at du faktisk nærmer deg løsningen på problemet.
Hvordan foregår forskningen?
Rent teknisk er det mye laboratoriearbeid hvor vi har veldig god hjelp av vår ingeniør, Solveig Stig. Vi benytter en rekke avanserte molekylærbiologiske teknikker, som PCR, global genuttrykk undersøkelser ved microarray, og laser basert mikrodisseksjon for å isolere vevselementer fra vevsnitt for videre undersøkelser. Vi dyrker celler, og cellelinjer, benytter mye flerfarget immunhistokjemi for å identifisere hvilke celler som uttrykker hvilke markører i betennelsen.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Nytteverdien er aldri lett å se før man får hele bildet. Når man endelig forstår en sykdom og kan avsløre årsaken og derigjennom etablere annen behandling av en sykdom, da er nytteverdien tydelig for alle. I jakten på sykdomsforståelsen får vi også større innsikt i immunsystemet. Ved å undersøker inflammert vev med flerfarget immunhistokjemi får vi innblikk i hvordan immunsystemet er aktivert "in action", ikke bare hvordan immuncellene oppfører seg i laboratoriet. Dersom vi klarer å identifiser årsaken til en sykdom så får det konsekvenser for behandlingen, og det er jo nyttig.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Ideene kommer når man enten oppdager noe helt uventet, eller når jeg går til og fra jobben gjennom skogen. Kreativitet forutsetter tid, og lange uforstyrrete dager, noe som det blir stadig mindre av.
Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
Tid til å fordøye alle data som de nye forskningsteknikkene frembringer, det er en utfordring. Når vi vha microarray teknikken undersøker opptil 21000 gener og får frem at det særlig er ~7000 gener som er høyt uttrykt og 150 av disse er spesielt mer oppregulert i en bestemt tilstand, så gjelder å velge noen av disse oppregulerte genene som oppfattes som spesielt interessante. For, selv om man har kartlagt det humane genomet, og kjenner alle genenes sekvenser, så vet vi usedvanlig lite om funksjonen til, og samspillet mellom de proteinene disse genene koder for. Det er da man forstår hvor lite man egentlig kan og hvor mye som gjenstår å finne ut av. Men det er også det som er så spennende.