Hva forsker du på akkurat nå?
Mitt doktorgradsarbeid som jeg startet med våren 2006 har hatt korrektiv kirurgisk behandling av beindefekter forårsaket av peri-implantitt som hovedfokus. Videre er jeg involvert i et antall prosjekter som har som fellesnevner bruk av biomaterialer for regenerasjon av beinvev. Under arbeidets gang har det oppstått et antall sideprosjekter, blant annet forskning omkring implantatstabilitet, inflammasjon, dekontaminasjon av kontaminerte implantatoverflater og forskning på forskjellige typer av ikke-resorberbare bein erstatningsmaterialer. Mitt forskningsarbeid involverer både eksperimentelle studier ved Avdeling for Biomaterialer og kliniske studier ved Avdeling for Periodonti og i samarbeid med Avdelingene for Protetikk og Oral Kirurgi.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Nyere forskning blant annet utført av Dr. Odd Karsten Koldsland ved Avdeling for Periodonti, Universitetet i Oslo, viser at forekomsten av peri-implantitt er langt høyere en man tidligere har antatt. Samtidig installeres det globalt opp mot 10 millioner tannimplantater hvert år. Det odontologiske forskningssamfunnet begynner nå å skjønne litt av peri-implantittens etiologi. Fortsatt er dog forskningen omkring behandling av disse komplikasjoner ytterst begrenset og det er mye igjen å gjøre. Tap av tannimplantater er selvfølgelig veldig negativt både for pasient og tannlege. Å erstatte tapte tannimplantater er både kostbart og ofte vanskelig. Konsekvensen er ofte omfattende ”bone augmentation” innen nye implantater eventuelt kan installeres. Dette er dyre behandlinger med omfattende morbiditet for pasientene og resultatet er dessuten ofte ikke helt forutsigbart. Det er dermed av stor interesse å prøve å livstidsforlenge implantater med festetap.
Interessen for forskning omkring behandling av peri-implantitt og korrektiv beinregenerativ behandling er dermed stor. En stor del av implantatforskningen berører vanligvis initial implantatbehandling. Det har vist seg å være veldig lærerikt å arbeide med behandling av implantatkomplikasjoner og peri-implantitt. Vi kan kanskje dermed finne måter å minske forekomsten av peri-implantitt gjennom forbedrede implantat. Dette hadde selvfølgelig vært det optimale. Til syvende og sist handler jo alt dette om å lage en klinisk fungerende situasjon som er så positiv som mulig for våre pasienter.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Å drive med forskning og vitenskap blir fort en livsstil. Jeg begynte med forskning allerede i 5. semester på tannlegeskolen i Gøteborg. Jeg fortsatte senere med forskning på periodontitt og genetikk på tannlegeskolen ved University of Minnesota. Jeg har hatt perioder da jeg kun har arbeidet klinisk, men alltid lengtet tilbake til forskning. Uttrykket ”bitt av forskningsbasillen” tror jeg er helt sant. Avdeling for Biomaterialer i Oslo ligger i forkant når det gjelder biomaterial vitenskap generelt og bein regenerativ vitenskap spesielt. Det er enormt spennende for meg som klinisk spesialisttannlege å få mulighet til å samarbeide med en gruppe svært kunnskapsrike akademikere fra mange forskjellige fagdisipliner, dvs. både alle kolleger ved Avdeling for Biomaterialer, samt samarbeidet med de kliniske fagavdelingene ved Institutt for Klinisk odontologi. Dynamikken i det er helt enorm og det er et stort privilegium å få arbeide i et slikt miljø. Det føles samtidig viktig å formidle ny kunnskap til både tannlegestudenter og kolleger.
Hvordan foregår forskningen?
Da vi begynte forskningen på materialer for regenerasjon av bein omkring implantater var det viktig å utvurdere materialegenskapene i eksperimentelle systemer først. In vivo eksperimentelle modeller ble gjennomført tidlig i prosjektet ved NVH samt ved Malmö Allmäna sjukhus, mens all utvurdering av materialet skjedde ved Avdeling for Biomaterialer og klinisk forskningslaboratorium. Beintilheling utvurderes dels via analyse av biologiske markører samt med microCT og histologi. De kliniske delarbeidene har blitt utført ved Avdeling for periodonti. Etter hvert som prosjektet har blitt større har vi også etablert samarbeid med mange andre forskningsinstitusjoner i Norden og Europa. Vi har blant annet samarbeid med Sahlgrenska sjukhuset i Gøteborg og Trinity College i Dublin. Teknikken vi forsker på er ny og det er viktig at flere enn oss er med og utvurderer materialets egenskaper. Dette gir også nye innfallsvinkler og utvidete perspektiver på vitenskapen omkring teknikkene.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Min forskning handler for en stor del om å finne nye behandlingsmetoder til en klinisk problemstilling som jeg ser til daglig i klinikken. Mitt primære bidrag til forskningsgruppen ved Avdeling for Biomaterialer er derved de kliniske innfallsvinklene. Det er en stor fordel å arbeide i ”interfacet” mellom sivilingeniører, biologer og tannleger. Dette betyr enormt for dynamikken i forskningen og gir oss i Oslo en særstilling og en styrke sammenlignet med andre mer konvensjonelle forskningsgrupper. Man innser fort begrensningen med sitt eget fagområde samtidig som vi tannleger ofte har vært de som har dratt biomaterial-forskning fremover. Etter hvert som prosjektet har utviklet seg har det nesten begynt å leve sitt eget liv og det har blitt omfattende interesse fra kolleger både i Norge og internasjonalt. Samtale mellom gode kolleger om de problemstillinger som vi til daglig utsettes for genererer også mange interessante ideer og visjoner til ny forskning. Avdeling for Biomaterialer har årlige ”think tanks” hvor nye ideer ofte genereres og kanskje settes til live innen forskergruppen. Dette er et ypperlig instrument for å drive forskningen innen gruppen fremover.
Hva gjør du når du har kjørt deg fast i en blindvei?
Jeg er heldig som stipendiat som kan konsultere mine to gode mentorer Ståle Petter Lyngstadaas og Anne Merete Aass. Det har til nå løst alle problemer med utmerket resultat! Verre blir det sikkert når man skal stå på egne bein. Men jeg satser på fortsatt godt samarbeid med mine gode forskerkolleger både på tannlegehøyskolen og ellers i verden.
Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?
Vedrørende forskning på peri-implantitt er det veldig viktig at samtlige aktører innenfor implantologi virkelig skjønner at peri-implantitt er et reelt problem. Der har vi enda ikke kommet, men vi merker nå at implantatindustrien endelig har begynt å akseptere situasjonen og flere og flere av produsentene erkjenner at også deres implantater er berørte. Dette er veldig positivt og produsentene begynner dermed å bruke penger på forskning på denne type behandlinger.
Det er samtidlig frustrerende at utviklingen av nye implantater går i rekordfart samtidig som det oppstår komplikasjoner med implantat og komponenter som i noen tilfeller ikke produseres lenger. Det finnes også et stort antall små implantatsystem både i Norge og ute i verden som våre pasienter kan være uheldige å komme utfor. Disse forsvinner gjerne fra markedet etter en stund og erstatningskomponenter blir derved utilgjengelige. Forskning på peri-implantitt behandling og beinregenerativ behandling spesielt rettet mot disse mer obskure implantat skjer selvfølgelig ikke og vi kommer derved trolig aldri å oppnå tilstrekkelig kunnskapsnivå for å klare å skaffe vitenskaplig dokumenterte løsninger på eventuelle problemer. Det er derfor viktig at både vi tannleger og norske helsemyndigheter begynner å stille krav til klinisk dokumentasjon med langtidsoppfølging av nye implantattyper innen disse taes i bruk på våre pasienter.