Forskerprofil

Petter Wilberg jobber med sitt ph.d. arbeid som omhandler bivirkninger i munnhulen hos kreftpasienter som er under eller har fått behandling med cellegift.

Hva forsker du på akkurat nå?

Jeg jobber for tiden med mitt ph.d. arbeid som omhandler bivirkninger i munnhulen hos kreftpasienter som er under eller har fått behandling med cellegift. Prosjektet har tre hoveddeler hvor den første delen tar for seg akutte bivirkninger i munnhulen av cellegift hos pasienter under behandling . Dette prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Kreftsenteret på Oslo universitetssykehus (OUS). Den andre studien ser på  bivirkninger av smertelindrende behandling hos pasienter hvor kurativ kreftbehandling ikke har ført frem eller har medført en omfattende smertesituasjon for pasientene som krever innleggelse på palliativ avdeling på enten Avdeling for lindrende behandling (OUS) eller Hospice Lovisenberg. Den siste delen av mitt prosjekt tar for seg langtidsoppfølging av munnhuleproblemer hos langtidsoverlevende kreftpasienter som fikk kreftbehandling i barne- og ungdomsårene. Denne delen er en del av et stort forskningssamarbeid mellom OUS (Rikshospitalet-Radiumhospitalet) og Odontologisk fakultet, men inkluderer lantidsoverlevende kreftpasienter fra alle helseregionene. Vi undersøker spesielt menn som har overlevd testikkelkreft som ungdommer og pasienter som tidligere har hatt akutt lymfatisk leukemi (ALL). Oppfølgingsstudiene av langtidsoverlevende etter kreft i barne- og ungdomsalder er støttet økonomisk av Den Norske Kreftforening.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Forskningen er meget aktuell fordi den griper rett inn i den politiske debatten rundt sykehusodontologi og eventuelle rettigheter i trygdesystemet for ulike pasientgrupper. Per dags dato utredes et nytt tannhelsetilbud til pasienter som er under behandling på sykehus. Kartlegging av behovet for slike tjenester for kreftpasienter før, under og etter behandling (studiene av polikliniske og palliative pasienter) er derfor et viktig innspill i disse utredningene. Problemer som først kommer til overflaten mange år etter avsluttet behandling (langtidsoppfølgingsstudiene), vil kunne ha innvirkning på utarbeidelse av nye grupper som kan få dekning av HELFO i fremtiden hvis det viser seg at de får store problemer, eller det kan ha innvirkning på behandling og oppfølging av Den offentlige tannhelsetjenesten.

Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

Min motivasjon for å gjøre disse studiene er rett og slett å hjelpe denne pasientgruppen. Det å få en kreftdiagnose er i seg selv en kraftig belastning på pasienten og hennes/hans familie og nære relasjoner. At disse pasientene opplever til dels unødvendige komplikasjoner i munnhulen både under og i etterkant av behandling er provoserende, og førte i mitt tilfelle til et intenst ønske om å hjelpe dem. Behandling og oppfølging av munnhuleproblemer i forbindelse med kreft og kreftbehandling er alt for lite vektlagt i samfunnet i dag, og er mer en følge av enkeltpetrsoners initiativ enn av et system som søker å ta vare på pasientenes rettigheter og behov. Dette må etter mitt syn endres i fremtiden for å ta vare på hele pasienten.

Hvordan foregår forskningen?

Mine prosjekter har vært organisert noe ulikt avhengig av hvilket prosjekt det er snakk om. Hva angår de polikliniske og palliative pasientene på Ullevål og Hospice Lovisenberg så har jeg gjennomført en klinisk undersøkelse og et intervjuv med alle pasientene. I forhold til langtidsoverlevende etter testikkelkreft så var vi del en landsomfattende spørreundersøkelse som tok for seg ”alle” sider av kreftoverleverens livssituasjon i dag. Dataene fra denne undersøkelsen vil så sammenliknes med data fra personer som ikke har hatt kreft innsamlet som en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trønderlag (HUNT-3). For langtidsoverlevende etter ALL var det en tilsvarende spørreundersøkelse som over, men disse ble også undersøkt klinisk og det ble tatt et panoramarøntgen av alle pasientene for å se på bl.a. utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen.

Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?

Forskningen vil være et viktig bidrag som grunnlag for vurdering av i hvilken grad kreftpasienter bør få hjelp/utvidede rettigheter i forhold til munnhuleproblemer før, under og etter kreftbehandling. Den vil også gi informasjon om utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen som cellegiftbehandling i barne- og ungdomsårene medfører.

Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?

Selve utgangspunktet for studiene var en retrospektiv studie fra 1997 som viste at testikkelkreftpasienter hadde store problemer i munnhulen under behandling med cellegift. Funnene fra denne studien førte til at man innledet et samarbeid med Avdeling for lindrende behandling på det som den gang var Ullevål universitetssykehus og siden også Rikshospitalet-Radiumhospitalet (nå er begge sykehusene en del av OUS). Ideene kom frem gjennom litteraturgjennomgang og samtaler med pasienter, leger og tannhelsepersonell med erfaring fra behandling av kreftpasienter. Siden har funn fra de enkelte pasientgruppene ført til at stadig nye problemstillinger i forhold til andre pasientgrupper kommer opp. Man vet rett og slett for lite om munnhuleproblemer hos kreftpasienter som har hatt kreft utenfor hode- og halsområdet, så det er ikke vanskelig å finne nye ideer.

Hva ser du som utfordringen for ditt forskningsfelt fremover?

Hovedutfordringen blir å få myndigheter, helse- og tannhelsepersonell og andre forskere til å se problemene kreftpasienter opplever i sykdomsforløpet. En hovedutfordring er å få innpass de ”riktige” stedene slik at våre funn faktisk kan få en positiv effekt i forhold til oppfølgingen av disse pasientgruppenes munnhelse, både på kort og lang sikt.

Publisert 6. sep. 2011 14:55 - Sist endret 25. okt. 2021 13:34