Hvorfor holder noen fyllinger lenger enn andre?

Amalgam var det vanligste fyllingsmaterialet i over 100 år, men fra 2008 har det ikke vært tillatt å bruke i Norge av hensyn til miljøvern. I dag er kompositt det vanligste fyllingsmaterialet der man tidligere brukte amalgam. 

Amalgam- og komposittfyllinger i jeksler (Foto: Ivar Espelid, UiO)

Hverken amalgam- eller komposittfyllinger varer evig. Det er viktig å vite omtrent hvor lang levetid vi kan forvente at fyllingene får, og å være oppmerksom på faktorer som kan føre til at fyllinger går i stykker tidligere hos enkelte pasienter.Når fyllinger går i stykker, kan det skyldes forhold relatert til både pasienten, tannlegen og fyllingsmaterialet.

Studie

Vi har utført en studie i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland, der 27 tannleger la til sammen 4030 fyllinger (både amalgam- og komposittfyllinger) på barn og ungdom, primært i alderen 6-20 år, i perioden 2001-2004. Fyllingene ble lagt på tyggebelastede tannflater i jeksler (premolarer og molarer), og strakk seg over tyggeflaten og en sideflate på tannen.

Tannlegene valgte behandlingsmåte og fyllingsmateriale etter sin kliniske vurdering. Fyllingene ble fulgt opp i minst 4 år. Årsaker til at fyllinger gikk i stykker ble registrert, og det ble brukt avanserte statistiske metoder slik at vi kunne identifisere faktorer som førte til at noen fyllinger holdt lenger enn andre.

Levetid på fyllingsmaterialer

Amalgamfyllingene holdt bedre enn komposittfyllingene. I gjennomsnitt måtte 1,6 prosent av amalgamfyllingene skiftes ut hvert år i løpet av studien, mot 2,9 prosent av komposittfyllingene. Hovedårsaken til at tannleger skiftet både amalgam- og komposittfyllinger var tannråte i fyllingskantene.

Overlevelseskurver for amalgam- og komposittfyllinger. Hver gang en fylling går i stykker, faller kurven et hakk ned.

Pasientens alder

Jo yngre pasienten var, desto større risiko var det for at fyllinger måtte skiftes ut tidlig.

Pasientens tidligere karieserfaring

Pasienter som hadde mange fyllinger fra før, hadde større risiko for å måtte skifte ut fyllinger enn pasienter med få eller ingen fyllinger fra før.  

Kavitetens dybde

Jo dypere tannlegen ble nødt til å bore, desto større var risikoen for at fyllinger måtte skiftes ut tidlig.

Tannlegens preparasjonsteknikk

Når tannlegen borer, fjerner han først all tannråte. Deretter designer (preparerer) han formen på hullet som kan fylles med forskjellige fyllingsmaterialer.  Skålprepareringer er den vanligste og mest «moderne» formen å bore i dag, men i vår studie viste det seg at den tradisjonelle måten å bore på ga bedre levetid på fyllingene.

Fyllingsmateriale

Det finnes mange ulike leverandører og typer av komposittmaterialer. En bestemt type kompositt (Filtek Z100) hadde kortere levetid enn de andre komposittene i vår studie.

Konklusjon

Ved å ta hensyn til pasientens alder, tidligere karieserfaring og dybden på kaviteten, samt å vurdere å endre preparasjonsteknikk og fyllingsmateriale, kan tannlegene lage fyllinger som varer så lenge som mulig.

 

Referanse:

Kopperud SE, Tveit AB, Gaarden T, Sandvik L, Espelid I. Longevity of posterior dental restorations and reasons for failure. Eur J Oral Sci. 2012;120:539-48.

 

 

Av Stipendiat Simen E. Kopperud, Avdeling for pedodonti og adferdsfag, Professor Anne Bjørg Tveit, Avdeling for kariologi og gerodontologi, Professor Ivar Espelid, Avdeling for pedodonti og adferdsfag
Publisert 7. mars 2013 12:07 - Sist endret 7. sep. 2022 09:21