Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som følger barn og unge regelmessig gjennom hele oppveksten.
Lovpålagt å melde fra til barnevernet ved mistanke
Ansatte i tannhelsetjenesten er lovpålagt å melde fra til barnevernet ved mistanke om overgrep. (Lov om helsepersonell § 33). Tannhelsepersonell har en unik mulighet til å kunne oppdage tegn på ulike typer overgrep: F. eks. tenner med alvorlig karies (tannråte) som følge av omsorgssvikt og gripemerker og avtrykk etter slag.
Du ser det ikke før du tror det
- Tannhelsepersonell vil komme i situasjoner hvor kunnskap om overgrep mot barn og unge er nødvendig. Vi ønsker å bidra til å bedre tannhelsepersonells kunnskap rundt temaet, og dermed samtidig redusere terskelen for å uttrykke bekymring til barnevernet og politi.
Vi forsøker også å tilrettelegge for og forenkle tilgangen på informasjon, og komme med eksempler på saksgang ved en bekymringsmelding, sier studentene Nina Strand og Veronicha Pedersen ved Det Odontologiske fakultet.
Tannlegestudentene Nina Strand og Veronicha Pedersen har nylig levert sin masteroppgave. De har skrevet om tannhelsetjenestens rolle i å oppdage overgrep mot barn. (Foto: Jan Unneberg, UiO)
De har skrevet masteroppgave om tannhelsetjenestens rolle i å oppdage overgrep mot barn.
Overgrep mot barn og unge
De fleste overgrep foregår i barnets nære relasjoner. Overgrep mot barn kan deles inn i fire kategorier: Fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
- Man antar at 1000-1500 barn i Norge opplever alvorlig fysisk mishandling hvert år. Tall fra Rettsmedisinsk institutt viser at 5-10 barn dør årlig som følge av mishandling. Studier har vist at over halvparten av overgrep er påført i hode-, hals- og nakke-regionen.
Tegning til venstre: Avtrykk av gripemerker kan forekomme dersom et ungt barn har blitt holdt hardt. Tegning til høyre: Avtrykk etter slag med flat hånd.(Kilde: cpdt.org.uk).
Hva gjør du hvis du mistenker at et barn blir utsatt for overgrep?
Første prioritet er barnet, og det er i hele prosessen viktig med god dokumentasjon og journalføring.
Sjekklisten (nedenfor) viser spørsmål som tannhelsepersonell kan stille seg i en bekymringssituasjon. Dersom man fortsatt er bekymret, bør det skrives en bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernet kan også konsulteres anonymt i prosessen før det evt. skrives en melding.
Barnevernet skal innen en uke avgjøre om det skal iverksettes en undersøkelse, henlegge saken eller om det skal utføres et akuttiltak. Undersøkelsen må innen 3 måneder resultere i enten henleggelse, hjelpetiltak i familien eller plassering av barnet utenfor familien.
| Sjekkliste | Ja | Nei |
|---|---|---|
| Har det vært flere episoder med "ikke-møtt" til timeavtaler? | ||
| Har barnet skader som ikke kan forklares? | ||
| Samsvarer anamnesiske opplysninger med barnets skade? | ||
| Fortelles samme historie av barn og foresatt? | ||
| Samsvarer de foresattes historier? | ||
| Gir barnets reaksjoner og adferd grunn til bekymring? | ||
| Er du bekymret for hvordan samspill barn/ foresatte fungerer? |
Behov for nasjonale veiledere
Det er viktig at tannhelsepersonells kunnskap om barnemishandling og overgrep blir satt i system og at det utarbeides nasjonale veiledere for å gi økt trygghet for barn, foresatte og tannhelsepersonell. Samhandling med primær- og spesialisthelsetjenesten må vektlegges, påpeker Strand og Pedersen i masteroppgaven.
Skal dele sin bekymring - ikke stille diagnose
- Det er ikke tannhelsepersonell sin oppgave å stille diagnose, men det er derimot vår oppgave å dele vår bekymring, sier studentene.