.jpg)
En versjon av denne artikkelen er også publisert på forskning.no.
Forskere ved Det odontologiske fakultet har nemlig funnet en sammenheng mellom totalt inntak av sure drikker, inkludert sportsdrikker, og risiko for syreskader på tennene. Samtidig viser det seg at genene kan ha noe å si for om man faktisk er disponert for slike skader, eller ikke.
- Sportsdrikk ser ut til å være farligere for tennene enn vi har trodd. I tillegg til at det er en sur væske så drikker vi den samtidig som vi trener. Spyttet beskytter vanligvis tennene, men når vi trener har vi mindre spytt i munnen. Dermed forsterkes den ødeleggende effekten til sportsdrikker, forteller Jenny Bogstad Søvik.
Hun er stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi og i doktorgradsprosjektet sitt har hun kartlagt forekomsten av syreskader på tennene til norsk ungdom, og analysert det opp mot både variasjoner i gener, og livstil og sosiale forhold.
Surt godteri skader tennene
I Søviks prosjekt er det ikke bare sportsdrikker som stikker seg ut av godsaker som kan føre til syreskader på tennene.
Undersøkelsen, som veiledes av professor Anne Bjørg Tveit og postdoktor Aida Mulic, setter også et vitenskapelig, rødt kryss over en type godterier: sure colaflasker og godterismokker kan gjøre skade av lignende grunner som sportsdrikker. De er en svært sur substans som, på grunn av den seige konsistensen, holder seg i munnen over en relativt lang tid.
Utbredt skade blant ungdom i Norge
Prosjektet har sett på 795 ungdommer i alderen 16-18 år, som rutinemessig ble kalt inn til sjekk ved den offentlige tannhelsetjenesten i Rogaland. Gjennom en grundigere vurdering av de tennene som typisk rammes, ble det registrert syreskader i mild eller alvorlig grad hos 2/3 av ungdommene.
– Vi analyserte så forekomsten av syreskader opp mot opplysninger ungdommene ga om livsstil, kosthold, drikkemetoder, sosioøkonomiske forhold, opphav og kjønn, forteller Søvik. – I tillegg samlet vi inn spyttprøver for å kunne undersøke genene.
Noen mer disponerte enn andre
– Det var informasjonen vi fikk om ungdommenes bakgrunn gjennom spørreskjemaer som viste at det var en sterk sammenheng mellom hyppig inntak av sportsdrikker, surt godteri og syreskader, sier Søvik.
Selv om det kom fram at det er mer vanlig med syreskader hos unge menn enn kvinner, så fant ikke Søvik og hennes kolleger at det var noen andre betydelige sammenhenger mellom syreskader og sosioøkonomiske forhold.
– Men ut fra en veldig kompleks genanalyse, kan vi faktisk påvise en sammenheng mellom pasientenes gener og om de er spesielt mottakelige for syreskader, forteller doktorgradsstipendiaten.
Det er variasjoner i de genene som bygger emaljen på tennene som kan knyttes til syreskader. Dette er den første studien som indikerer en sammenheng mellom gener og det utbredte tannhelseproblemet.
– Syreskader har hovedsakelig blitt sett på som en form for tannslitasje: at det er faktorer som for eksempel mat, drikke og oppkast som er årsak til problemet. Det er nok grunnen til at denne typen skade ikke har blitt koblet opp mot gener tidligere. Dessuten har genanalyse blitt mer effektivt og tilgjengelig i medisinsk forskning først de siste årene. Genene har mye å si for mottakeligheten av en rekke andre tannrelaterte sykdommer, og nå tyder altså vår studie på at arvestoffet også påvirker i hvilken grad en er disponert for syreskader.
Kan bidra til forebygging
De som er rammet av syreskader i mild grad plages gjerne først av de estetiske konsekvensene. Siden det er den hvite emaljen som påvirkes og smuldrer bort, blir det gule materialet bak emaljen mer synlig.
– Men det at emaljen forsvinner, kan også få mer alvorlige konsekvenser som bittproblemer, infeksjoner i nerven, økt følsomhet og ising – som igjen gjør at visse typer mat kan være ubehagelige og til og med smertefulle å spise, legger Søvik til.
At det nå indikeres en sammenheng mellom variasjoner i genene og syreskader kan derfor markere starten på en nyskapende utvikling innenfor tannhelsefeltet.
– Dette kan bli nyttig framover i tid. Ideelt sett så utvikles det enkle gentester en kan ta på tannlegekontoret. Se for deg at pasienten spytter på en liten lapp. Spyttet får etter hvert en farge som indikerer om du er disponert for syreskader eller ikke. Utfallet gjør at tannlegen kan gi råd og informasjon som er tilpasset hver enkelt pasient, og kan hjelpe de som får vite at de er spesielt mottakelige med å legge om livsstilen – for eksempel gjennom å råde pasienten til å drikke vann på trening i stedet for sportsdrikk.
Det gjenstår imidlertid mye videre forskning inntil Søviks framtidsscenario er et faktum. – Våre undersøkelser er en god start, men det trengs flere funn for å kunne skape en helhet, avslutter stipendiaten.
Jenny Bogstad Søvik disputerer med sitt doktorgradsprosjekt onsdag 30. september i Auditorium 1, Geitmyrsveien 69.
Referanser
Søvik JB et.al.: Dental erosion: a widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway. Acta Odontologica Scandinavia, 2014; 72: 523-529. Sammendrag.
Søvik JB et.al.: Sour sweets and acidic beverage consumption are risk indicators for dental erosion. Caries research, mars 2015; 49: 243-250. Sammendrag.
Søvik JB et.al.: Enamel formation genes associated with dental erosive wear. Caries research; mars 2015; 49: 236-242. Sammendrag.