Faget mitt er cellebiologi, sier Aman. I avhandlingen min har jeg forsøkt å løse problemet som oppstår når bein forvitrer og det bløte vevet kollapser. Vi ønsker å gjenoppbygge denne delen, så fra en cellebiologs perspektiv vet vi at det er mange celler i området rundt som kan gjenoppbygges.
Målet var å utvikle et materiale som kan få cellene i dette området til å si: Hei, vi trenger dere her! Og så kan vi bruke materialet eller den vannbaserte geleen til å snakke med cellene. Vi setter inn materialet, en hydrogel og vi får disse bioaktive molekylene til å snakke til cellene og si, kom her, sett dere fast og lag bein.
Stamcelle-ingeniøren
I avhandlingen er Chahal ikke inne på de kliniske operasjonene. Han har jobbet med den delen av prosjektet som har med celler å gjøre og beskriver arbeidet slik: Jeg utsetter cellene for den vannbaserte geleen, og ser om de danner bein og om de koloniserer geleen. Liker de geleen, fester de seg, går de inn i området der de skal gjenoppbygge bein?
Så det jeg har gjort er å utsette cellene for hydrogelen og se etter hva som skjer i mikroskopet.
– Hva slags resultater fikk dere – fungerte det?
Jeg oppnådde det som var målet for prosjektet. Vi fikk til å stimulere stamcellene til å danne bein og kolonisere geleen slik vi ønsket. Neste trinn vil være å optimalisere og samle alt vi har lært til ett gelésystem, som til slutt kan være klar for dyreforsøk. Dette er en ny tilnærming til periodontitt og det er endel optimalisering og feilretting involvert.
– Som biolog så ønsker jeg ikke å gå tilbake til biologi, sier han. Jeg liker byggeaspektet i biologi, og ikke nødvendigvis bare å se på celler og hvordan de reagerer. Hvordan kan vi bygge bein i munnen, hvordan kan vi lage hud?
Vi vet hvordan cellene reagerer, så hvordan kan vi bruke dette? Det er det å kunne bruke det som opptar meg. Til syvende og sist synes jeg det ville være fint å ha vært med på å skape et produkt som kan brukes. Det er det som driver meg!
Det kan være av akademisk betydning, eller det kan være innenfor en nystartet eller en etablert bedrift. Så jeg er drevet av å ville gjøre en forskjell, få gjennomslag for noe, for pasienter. Jeg er mer drevet av dette enn av nysgjerrighet.
For at jeg skal bli opptatt av noe og bli med på det, så vurderer jeg om det kan bety noe for noen. Det var en av grunnene til at jeg ble engasjert i å utvikle et hydrogelsystem.
Team hydrogel
Hanna Tiainen står bak prosjektet, og det er hun som er hans veileder.
Jeg har utviklet den vannbaserte geleen sammen med en tidligere student som også jobbet med prosjektet, Manuel Schweikle. Han ble nylig ble ferdig med sin phd, forteller Aman.
De jobbet tett sammen på prosjektet, men innenfor helt forskjellige felt. Manuel karakteriserte hydrogelsystemet, mens Amans oppgave var å finne ut hvordan cellene responderte på det samme systemet, og hvordan man kunne optimalisere det slik at cellene begynte å danne nytt bein.
Neste stopp NTNU
– Kommer du fremdeles til å være involvert i prosjektet?
Nei, det tror jeg ikke, fordi jeg nylig fikk meg jobb på NTNU. En to-årig postdok-stilling. Så jeg
skal jobbe på St. Olavs hospital i Trondheim. Men jeg kommer til å samarbeide med avdelingen her igjen, for nå har jeg forbindelser her, og vi vil utvikle dette prosjektet videre. Det ville være synd om det stoppet her.
Aman er født i Canada og vokste opp i India, og har reist mye siden. Moren er kanadisk og faren er indisk. Han har en bachelor i medisinske studier fra Canada. Dessuten har han en major i cellebiologi, som ble inngangen til hans interesse for stamceller. Han tok en master i England i tissue engineering og regenerativ medisin. Prosjektet hans var relatert til hudfornyelse.
Han ønsket å bli i Europa etter det, og holdt på å havne i Nederland, men kom på besøk til Norge i mai, og elsket å være her. Aman fikk tilbud om stillingen, men bestemte seg først etter at han hadde vært på besøk på avdeling for Biomaterialer. Nå har han vært her i fire år og det føles som hjemme. Han synes det er for tidlig å reise herfra nå.
– Er det annen erfaring du har satt pris på i løpet av dine fire år her?
«Å undervise var veldig gøy!», utbryter han.
Aman har holdt forelesninger for studenter ved Biomaterialer. Han underviste om celler og holdt to eller tre forelesninger i året.
Av og til blir vi så opptatt av arbeidet vårt og når du får spørsmål som er helt irrelevante så minnes du på hvordan det var å være ny student. Du blir så opptatt av det spesifikke du holder på med etter hvert og det kan bli vanskelig å se andre ting. Å undervise gir deg et annet perspektiv, og du gir også studentene et nytt perspektiv, men undervisning handler også om å motivere. Og det var sånn det begynte for meg, jeg ble motivert av en foreleser. Jeg vil gjerne at studentene skal bli fascinert, fortsetter han.
Når jeg underviser cellebiologi til tannleger så vet de ikke mye om feltet. Det gir meg muligheten til å fascinere dem. Jeg bruker som inngang at iblant er det andre ting utenfor tannlegevitenskapen som kan være interessant, og som man kan bruke i tannlegevitenskapen.