– Ett av tilfellene hvor pasienten kan ha nytte av kjeveoperasjon er ved et stort overbitt i kombinasjon med et åpent bitt, forklarer Nina Torgersbråten. Åpent bitt er når det er manglende kontakt mellom tannrekkene i over og underkjeven, som oftest mellom fortennene.
Hun er kjeveortoped, eller reguleringstannlege på folkemunne, og har avlagt en doktorgrad ved Det odontologiske fakultet på dette temaet. Som kjeveortoped jobber man med å korrigere bittet. Å ha riktig bitt er viktig både av funksjonelle og estetiske hensyn, for eksempel kan det være vanskelig å bite av eller tygge enkelte matvarer.
De aktuelle kirurgiske inngrepene kan utføres på overkjeven, underkjeven eller en kombinasjon av disse to. Et inngrep som forlenger haken kan også være aktuelt.
Per i dag, finnes det få studier av kirurgisk behandling utført på voksne med kombinasjonen store overbitt og åpne bitt. Stort sett har forskningen vært på enten overbitt eller åpne bitt, men ikke kombinasjonen av overbitt og åpent bitt.
Sammenligne behandlingsresultater
Målet med forskningsprosjektet var å sammenligne behandlingsresultater av de ulike kirurgiske inngrepene med hensyn til langtidsresultat. I tillegg å evaluere hvor tilfredse pasientene var med behandlingen.
Metoden
Datamaterialet bestod av journaler og røntgenbilder av hodet til 93 pasienter som ble fulgt opp til og med 3 år etter operasjonen. Man sammenlignet røntgen tatt før, under og etter behandling og målte hvor mye bittet endret seg fra start, og hvor mye tilbakefall som skjedde i løpet av de 3 årene etter operasjonen.
Resultat
De fleste pasientene opplevde en forbedring av bittet uavhengig av om det var operert på overkjeven eller underkjeven, men langtidsresultatet (3 år etter operasjonen) synes å være bedre etter inngrep på overkjeven sammenlignet med underkjeven, da det var litt mer tilbakefall i den siste.
Dersom begge inngrepene ble utført samtidig var overkjeven stort sett stabil, men 40% av pasientene viste noe tilbakefall av underkjeven. Hvis underkjeven ble satt mer enn 10mm frem økte sjansen for tilbakefall. Et hakeforlengende inngrep synes ikke å øke sjansen for tilbakefall av underkjeven. Halvparten av pasientene hadde et åpent bitt ved 3 års oppfølging, men bittet var bedre enn utgangspunktet.
Tilfredse
De to vanligste grunnene til å gjennomføre en operasjon var å bedre tannsettets funksjon og utseende. Tre år etter operasjonen uttrykte 30% av pasientene at de var svært fornøyde, 53% var fornøyde og 17% var misfornøyde med behandlingsresultatet. Misnøye hadde sammenheng med vedvarende åpent bitt etter behandling, utseendet og endret følesans i huden på haken og leppene.
Viktig med informasjon i forkant
– Det er mulig å konkludere med at kombinasjonsbehandlingen av tannregulering og kjeveoperasjon bedrer fortannsbittet for de fleste pasientene, sier Torgersbråten. Samtidig er det viktig å påpeke at hos enkeltindivider skjer det varierende grad av tilbakefall.
– Pasienter som blir vurdert for kirurgi, bør derfor opplyses før avgjørelse om behandling blir tatt, om at det finnes en økt sjanse for tilbakefall når utgangspunktet deres er et stort overbitt med åpent bitt. Dette skjer under pasientsamtalen når de vurderes for kirurgi, sier Torgersbråten avslutningsvis.
Referanser
1. Rizk, Mumen Z.; Torgersbråten, Nina Ellen; Mohammed, Hisham; Franzen, Tanya Jeanette & Vandevska-Radunovic, Vaska (2020). Stability of single-jaw vs two-jaw surgery following the correction of skeletal class III malocclusion: A systematic review and meta-analysis. Orthodontics & craniofacial research. ISSN 1601-6335. . doi: DOI: 10.1111/ocr.12456
2. Torgersbråten, Nina Ellen; Stenvik, Arild; Espeland, Lisen Vivienne.
A comparison of Class II open bite correction by maxillary or mandibular surgery. American Journal of Orthodontics and Dentofacial Orthopedics 2020
UiO- https://doi.org/10.1016/j.ajodo.2019.05.018
3. Torgersbråten, Nina Ellen; Espeland, Lisen Vivienne; Stenvik, Arild.
Patient satisfaction after orthognathic surgery: a 3 year follow-up of 60 high-angle Class II individuals. European Journal of Orthodontics 2020
UiO. https://doi.org/10.1093/ejo/cjaa038