Ida Haukåen Stødle er tannlegespesialist i periodonti, og har nettopp fullført doktorgraden ved fakultetet.
– Det overordnede formålet med min avhandling var å undersøke forekomst av periodontitt samt å undersøke om vi kunne identifisere tilstander som kan være assosiert med periodontitt. Siden periodontitt rammer mange vil disse sammenhengene også kunne ha betydning for mange, og slik har vi et ansvar for å adressere disse eventuelle assosiasjonene overfor pasientene våre, sier Ida.
– Den orale helsen er viktig for den generelle helsen. Kanskje skal vi ikke tenke på oral helse som noe eget, men heller på helse som en helhet? Å vektlegge oral helse for seg selv, medfører et kunstig fokus. Det er samspill mellom ulike sykdommer, og samspillet innebærer at vi må ta høyde for helse på et generelt nivå, som del av periodontittbehandling. Vi bør informere pasientene og oppfordre dem til å snakke med fastlegen dersom de har alvorlig periodontitt i tillegg til andre helseutfordringer, fortsetter Ida.
– Periodontitt er en betennelsestilstand som kan føre til at man mister tenner, og forårsakes av bakterier som finnes som en naturlig del av normalfloraen i munnhulen. Dersom det blir overvekst av disse bakteriene, vil sykdom kunne utvikles, men ikke hos alle. Mottageligheten hos verten er varierende.
Ny klassifisering av periodontitt
– En del av arbeidet var å se på hvor mange som hadde periodontitt i den undersøkte befolkningen. I 2018, ble det publisert en ny, globalt akseptert klassifisering av periodontale sykdommer, og det er denne som ligger til grunn for de innledende undersøkelsene, sier Stødle.
– Vi rapporterte total forekomst, og videre forekomst av ulike alvorlighetsgrader av periodontitt. Når vi hadde identifisert de deltakerne som hadde periodontitt, ble disse undersøkt videre for eventuelle andre samtidige sykdommer, som hjerte- og karsykdom og diabetes.
– Vi kjenner til at flere sykdomstilstander er assosiert med periodontitt. Vi valgte ut noen for å se på hvordan disse kom til uttrykk ved å bruke den nye klassifiseringen. Funnene samsvarte i stor grad med tidligere observasjoner. Vi så også at de som har alvorlig periodontitt, de som har mye periodontalt bentap, også har høyere forekomst av andre sykdommer enn de som har lite eller ingen periodontitt. Revmatoide tilstander var også inkludert i denne forskningen, men for individer med revmatisme fant vi ingen assosiasjon med periodontitt. Det var litt overraskende, fordi vi kjenner til den assosiasjonen fra før, og ettersom revmatoid artritt også er en inflammatorisk tilstand, kunne man forvente at disse sykdommene ville opptrå sammen, forteller Ida.
– Det kan være flere grunner til at vi ikke observerte noen assosiasjon. Hvordan vi har inkludert revmatoide tilstander i materialet, om vi har vært grundige nok i å skille friske fra syke, om datamengden er tilstrekkelig stor, eksempelvis. Vi gjorde ikke noe forsøk på å skille de ulike formene for revmatoid artritt. Alle disse faktorene medvirker til funnene i våre studier.
Usikre funn for cøliaki og assosiasjoner til periodontitt
– Vi så også på cøliaki. Det var en egen studie og det var spennende, fordi det er lite forskning på disse to sykdommene sammen. Vi hadde ingen forventninger om at det skulle være noen forskjell på periodontalt bentap hos individer med og uten cøliaki. Likevel fant vi at de som har cøliaki har sjeldnere bentap, som om cøliaki beskyttet mot periodontitt. Vi vet ikke hva som ligger bak denne observasjonen eller hvordan sammenhengen kan forklares, og pga. denne usikkerheten er det vanskelig å trekke noen konklusjon. Det ville være spennende om man kunne gjort ytterligere forskning på dette, sier Ida.
Stor og omfattende undersøkelse
Hva slags metode brukte dere?
– Det er et stort materiale som ligger til grunn for studiene, hvor nesten 5 000 voksne fra Nord-Trøndelag har deltatt. Overførbarheten er god til små byer og til landlige strøk. Det er ikke inkludert befolkning fra større byer, der sammensetningen av innbyggere kan være annerledes. Funnene kan derfor ikke nødvendigvis sies å være representative for alle befolkningsgrupper i Norge. Populasjonsstudier (HUNT-studiene) er gjennomført i denne populasjonen i Nord-Trøndelag flere ganger tidligere, nettopp fordi den er særlig egnet pga. stabilitet med lite innflytning og lite fraflytning.
– De kliniske munn- og tannhelseundersøkelsene som er benyttet i doktorgradsarbeidet, ble utført av den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Trøndelag, i samarbeid med Kompetansesenteret Tannhelse Midt, TkMidt. Tannlegene og tannpleierne som samlet denne store mengden av data har utført et omfattende arbeid. Det var periodontal undersøkelse, men også kariesundersøkelse og undersøkelse av slimhinner, i tillegg til røntgenopptak av alle de nesten 5000 deltakerne. Røntgenopptakene besto av et panoramarøntgenbilde og fire mindre bilder fra hver enkelt deltaker.
– Analyse av røntgenbilder og ytterligere arbeid ble gjort i samarbeid med veiledere, Odd Carsten Koldsland og Anders Verket. Resultatene av røntgenanalysen ble sammenholdt med data fra de kliniske undersøkelsene. Statistiske beregninger utgjorde også en betydelig del av analysene. Flere medarbeidere fra TkMidt bidro til dette. Arbeidet har resultert i tre artikler, forteller Ida.
Selvrapportert sykdom
– Metoden er delvis basert på selvrapportert sykdom og ikke utelukkende på medisinske undersøkelser. Selvrapporterte data er svakere enn om vi hadde hatt bekreftete medisinske diagnoser, og må tas i betraktning ved tolkning av funn. Det er innhentet blodprøver fra alle deltakerne, herunder blant annet blodsukkermåling. Dette styrker materialet og det er gjort studier som viser at når sykdommen er veldefinert, som diabetes, så er det god korrelasjon mellom selvrapportert sykdom og en faktisk diagnose. Selvrapportering er en begrensning i våre data, men ikke i så omfattende grad at vi ikke tror på resultatene, sier Ida.
Mange andre typer variabler ble også innhentet av medisinsk personell, slik som vekt, høyde og blodtrykk. Det var mye data vi kunne hentet inn på inflammasjonsmediatorer eller celler. Vi brukte ikke det, fordi noen valg måtte vi gjøre. Men dataene fra HUNT er omfattende og gode og passer godt for en hypotesegenererende studie som dette, fullfører Stødle.
Forebygge periodontitt og sykdommer assosiert med periodontitt
– Vi vet at behandlingen av periodontitt reduserer inflammasjonsgrad og kan i noen tilfeller forbedre blodsukkerkontroll hos diabetikere. Dette er sammenhenger vi trenger å holde et høyt fokus på. Informasjon må formidles slik at pasienter og helsepersonell kan dra nytte av denne kunnskapen – i behandling og i forebygging av sykdom.
– Risikofaktorer er i mange tilfeller de samme for flere sykdommer og tilstander, også periodontitt, som f.eks. røyking. Ved å redusere røyking, reduseres risiko for flere tilstander samtidig. Vi kan snakke med pasientene om dette og eventuelt henvise videre der det er behov.
– Den delen av befolkningen som går til tannlegen, men som ikke så lett oppsøker annen helsehjelp bør vi være spesielt våkne for. Å samarbeide på tvers av helseprofesjoner og ha god informasjonsflyt bør være sentralt i forebyggingen av periodontitt og sykdommer assosiert med periodontitt, avslutter Ida.
Referanser
Stødle, Ida Haukåen; Sen, Abhijit; Høvik, Hedda; Verket, Anders & Koldsland, Odd Carsten (2023). Association between periodontitis stages and self-reported diseases in a Norwegian population: the HUNT study. BMC Oral Health. ISSN 1472-6831. 23(1), s. 1–10. doi: 10.1186/s12903-023-03743-z.
Stødle, Ida Haukåen; Verket, Anders; Høvik, Hedda; Sen, Abhijit & Koldsland, Odd Carsten (2021). Prevalence of periodontitis based on the 2017 classification in a Norwegian population. The HUNT Study. Journal of Clinical Periodontology. ISSN 0303-6979. doi: 10.1111/jcpe.13507.