Langtidsoppfølging av barneleddgikt i kjeveskjelettet med avansert radiologi

Ved Avdeling for kjeve-og ansiktsradiologi, som er Instituttets røntgenavdeling, arbeider vi kontinuerlig med å forbedre vår diagnostikk. Det sikrer at pasienter som henvises til Instituttet blir utredet på best mulig måte med oppdatert teknologi. Optimal diagnostikk er en forutsetning for optimal behandling.  

For å bli bedre må vi bedrive forskning. Innenfor kjeve- og ansiktsradiologi fokuserer vi på sykdommer i kjeveskjelettet, og hvilken nytte ulike radiologiske bildemetoder har for å påvisesykdommen og for å påvise endringer av sykdommen over tid. Vi forsker særlig på ulike sykdommer i kjeveleddet: Svulstliknende prosesser, leddskiveforskyvning, artrose (slitasjegikt) og ikke minst, revmatiske sykdommer på barn og voksne. 

Samarbeid

For pasienter med barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA) har vi opprettet et tverrfaglig ekspert-team med spesialister fra flere odontologiske fagdisipliner (kjeve-og ansiktsradiolog, kjeveortoped, oral kirurg).

Teamet utreder, gir råd om behandling og behandler ev også, henviste pasienter med denne heterogene sykdommen. Ekspert-teamet initierte et europeisk nettverk av kliniske forskere innen odontologi og medisin ved å arrangere et møte i Oslo i mars 2010 med 10 nasjoner. Dette møtet er senere blitt fulgt opp med møter i Sveits (2010) og Tyskland (2011) for å diskutere europeiske samarbeidsprosjekter knyttet til barneleddgikt-pasienter. Fagmiljøet ved Instituttet samarbeider med spesialistmiljøer innenfor medisinsk radiologi og revmatologi ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet om en rekke interfakultære forskningsprosjekter.

Prosjekt : analyse av barneleddgikt i kjeveleddene

I ett av prosjektene er barneleddgikt i kjeveleddene analysert fra barn og til voksen alder med ulike radiologiske metoder, slik som magnetisk resonanse (MR) tomografi og computer tomografi (CT). Dette resulterte nylig (2010) i en doktoravhandling (Linda Z. Arvidsson) som har fått internasjonal oppmerksomhet pga sin unike langtidsoppfølging; mer enn 25 år. I tillegg til å analysere sykdomsforandringene i kjeveleddene ble også kjeve/ansiktsutviklingen analysert. De viktigste forskningsfunnene ble forelest (2010) i USA på den største medisinske kongressen for revmatologer internasjonalt. 

 

Forskningsresultater

  • Kjeveleddet var svært hyppig affisert og som oftest ble kjeveleddene rammet i tidlig alder
  • Kjeveleddene var deformerte og en ganske stor andel av pasientene hadde fortsatt aktiv betennelse i voksen alder
  • Det ble påvist svært mange med forstyrrelser i kjeve/ ansiktsveksten; et fremtredende trekk var underutviklet underkjeve.
  • Vi påviste en sammenheng mellom kjeveleddsforandringer over tid og endringer i vekstmønsteret i kjeveskjelettet; en forverret utvikling av sykdommen i kjeveleddene førte til en forverring av kjeve/ansiktsveksten og en forbedring førte til en forbedret vekst i kjeve/ansiktsskjelettet.

Fremtidig forskning

Denne pasientgruppen fikk som barnepasienter på slutten av 1970 tallet en annen type behandling enn dagens pasienter. Ny og spennende forskning vil forhåpentligvis kunne avdekke at mer moderne og aggressiv behandling av barn med denne sykdommen i dag vil kunne føre til mindre skader i kjeveleddene og en bedre utvikling av kjeve/ansiktsskjelettet.

 

 

PhD Linda Z. Arvidsson og Professor Tore A. Larheim

 

Publisert 5. apr. 2011 13:55