Disputas: Tone Berge Enger

Master Tone Berge Enger ved Institutt for klinisk odontologi vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Oral distress and new etiological aspects of Sjögren's syndrome.

Tone Berge Enger.

Foto: Jan Unneberg

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 31. oktober 2014, kl 09.15. Auditorium 1, Geitmyrsveien 69.

 

Bedømmelseskomité

  • Professor, PhD Arjan Vissink, University Center Groningen (førsteopponent)
  • Professor, dr.odont. Anne Isine Bolstad, Universitetet i Bergen (andreopponent)
  • Professor, dr.odont. Anne Aamdal Scheie, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Dekan Pål Barkvoll, professor dr.odont.

Veileder

Sammendrag

Sjøgrens syndrom (SS) er en autoimmun sykdom som hovedsakelig rammer spytt- og tårekjertler, og som følgelig bør interessere tannhelsepersonell. I tillegg til de orale plagene, kan symptomer fra øyne, hud og indre organer påvirke pasientenes livskvalitet. Dessverre er årsaken til at enkelte rammes av sykdommen ukjent, og det finnes ingen tilfredsstillende behandling. Målet med denne studien var todelt: 1) å kartlegge i hvilken grad plagene fra munnhulen påvirker generell livskvalitet, og 2) å undersøke mulige årsaker til sykdommen.

De fleste av pasientene i vår studie var svært plaget av bl.a. munntørrhet og soppinfeksjoner i munnhulen, og hadde ofte stort tannbehandlingsbehov. Sammenliknet med data fra et utvalg av den øvrige norske befolkningen, hadde SS-pasienter redusert oral og generell livskvalitet. Våre studier viste også at de orale plagene hos SS-pasientene påvirket generell livskvalitet i form av økt kroppslig smerte og nedsatt mental helse.

Forskning på årsaker for utvikling av SS har stort sett fokusert på genetiske, immunologiske eller miljømessige faktorer, uten at dette har avklart hvordan SS oppstår. Noen forskergrupper har fokusert på alternative årsaksforhold, og en hypotese er at forandringer eller feil i cellene selv kan påvirke eller utløse den uønskede immunresponsen, en teori vi ønsket å belyse ytterligere. Endret cellestruktur eller funksjon kan føre til at eget vev oppfattes som en trussel eller som noe ukjent, hvilket kan føre til økt mottagelighet for autoimmun reaksjon.

Ved bruk av en musemodell for SS, ble det påvist store strukturelle og morfologiske endringer i musespyttkjertler under fosterutviklingen sammenliknet med friske mus. Trolig kan endringene som ble observert i SS-musemodellen påvirke tilstanden og funksjonen i den voksne musespyttkjertel. Tilsvarende forandringer og tap av organisert cellestruktur ble observert i spyttkjertler fra pasienter med SS. Videre avdekket vi funksjonelle avvik i spyttkjertler fra SS-pasientene i form av nedsatt evne til volumregulering, noe som både kan redusere spyttsekresjonen og føre til at spyttkjertlene oppfattes som ukjente av immuncellene. Til sammen åpner våre funn for at noen av årsakene bak SS kan være å finne i pasientenes eget vev.
 

Publisert 22. sep. 2014 12:22 - Sist endret 7. apr. 2017 09:52