Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Phil Conaghan, University of Leeds, UK
2. opponent: Overlege Berit Helen Jensen Grandaunet, Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer, St. Olavs Hospital HF, Trondheim, Norge
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Dipak Sapkota, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Visedekan for forskning Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Erik Fink Eriksen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Medveileder
Professor Janne Reseland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Benmargslesjoner (BML) er spesifikke forandringer i benvev som kun detekteres med MR eller ultralyd. De forekommer hyppig ved ulike muskelskjelettsykdommer som for eksempel frakturer, slitasjegikt, leddgikt, eller traumatisk skade mot skjelettet. Avhandlingen beskriver 3 studier på BML hos pasienter som hadde blitt henvist til sykehus for kirurgisk behandling av alvorlig slitasjegikt i hofter eller håndledd. Formålet med prosjektet var å karakterisere histologiske og biokjemiske endringer i benvev med BML med dynamisk histomorfometri, multiplex immunoassays og proteomikk. Grunnen til henvisningen var smerte og nedsatt funksjon som resulterte i artroplastikk. Pasientene gikk gjennom en rutineutredning med røntgen og blodprøver. De som samtykket til å delta i studien ble i tillegg undersøkt med MR før operasjonen. De fikk i tillegg fire doser av tetrasyklin for at bendannelsen skulle kunne studeres under mikroskop senere. Ben fra hofte og håndledd, som ble fjernet under operasjon, ble oppbevart, og dannet materialegrunnlaget for analyser i dette prosjektet. Benprøvene ble undersøkt med ulike teknikker for å identifisere årsaker til vevsforandringene som sees på MR-bilder.
Resultatene viste at benfornyelse og celleaktivitet i benmarg var økt kraftig i benvev med BML i forhold til kontroller. Videre ble kardannelse studert og sammenlignet med prøver som ikke hadde BML. Det ble oppdaget at antall blodkar og signaler for blodkardannelse var økt ved denne sykdomstilstanden. Det er første gang at dette har blitt vist, og funnene forklarer det såkalte vannsignalet som kjennetegner BML på MR. I delstudie to, ble prøver fra hofter og håndledd sammenlignet, og det ble observert liten forskjell mellom hofte- og håndleddsben. Det tydet på at biologiske mekanismer og underliggende vevsforandringer for BML er universelle.
I den siste delstudien, ble forskjeller i proteinmengder og betennelsesfremmende stoffer i benprøvene undersøkt. Ved massespektrometri og multiplex immunoassays ble det observert forskjeller i mengder av en rekke proteiner som er relatert til immunrespons, kardannelse, sårtilheling og materialegenskaper til benvev. Det tydet på at biologiske og mekaniske egenskapene til benet med BML var påvirket, og de påviste endringene stemte overens med mikroskopifunn fra de to første delstudiene. Funnene i avhandlingen kan ha betydning for behandling av pasienter med alvorlig slitasjegikt som ofte får nedsatt funksjon på grunn av sterke og kroniske smerter. Legemidler som reduserer ben- og kardannelse kan være strategier som begrenser behovet for protesekirurgi hos disse pasientene. Det kan potensielt medføre mindre komplikasjonsrisiko for pasientene samt reduksjon av helsekostnader.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova