![](/iko/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2019/staxrud-frode.jpg)
Prøveforelesninger
Prøveforelesning over selvvalgt emne
Prøveforelesning over oppgitt emne
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Dan Ericson, Odontologiska fakulteten, Malmö, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Torgils Lægreid, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Pia Titterud Sunde, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Instituttleder Jan Eirik Ellingsen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Reparasjon av tannfyllinger kan ofte spare pasienter for både penger og tid i tannlegestolen. I mange tilfeller er det svært god behandling når det gjelder fyllingenes holdbarhet og bevaring av tennene i sin helhet. Gode rutiner for behandlingsprosedyrene vil være av betydning for resultatet.
Tannlege Frode Staxrud, lektor ved Odontologisk fakultet ved UiO, har i sin avhandling for graden dr. philos. sett nærmere på norske tannlegers holdninger når det gjelder reparasjon av fyllinger. To spørreundersøkelser er gjennomført, der omfanget av og årsakene til reparasjoner på gamle fyllinger er kartlagt. Avhandlingen omfatter også tre materialstudier ved Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) i Oslo, der forskjellige bidrag til metoder for selve reparasjonen av defekte fyllinger ble vurdert. Avhandlingen baseres i alt på fem studier som er publisert i vitenskapelige artikler.
Spørreundersøkelsene viser at norske tannleger ofte ønsker å reparere pasientenes tenner på en relativt lite invasiv måte. Svarene varierte fra å gjøre så lite operativ tannbehandling som nødvendig, til ganske omfattende restaureringer, men konklusjonen er at norske tannleger viser stor respekt for pasientenes ønsker og behov.
Etter det såkalte amalgamforbudet i 2008, ville man undersøke norske tannlegers holdning til alternative materialer. Allerede i 2009 var det generelt positive holdninger til å bruke kompositt-materialer til erstatning for amalgam, selv om mange på det tidspunktet nok savnet sitt vante materiale.
I laboratoriestudiene på NIOM så man på ulike materialegenskaper i forbindelse med reparasjon av fyllinger. Den første så på bonding-systemers rolle i limingen mellom nye og gamle komposittmaterialer i tenner. Konklusjonen er at bonding er et viktig bidrag til reparasjonsstyrken. Den andre så på betydningen av silaniserende stoffer i tillegg til eller tilsatt bondingen, for styrken i reparasjonsfugen. Konklusjonen er at silaner (silisiumholdige molekyler) er et viktig supplement. I den siste undersøkelsen så man på effekten av bonding ved reparasjon av gamle amalgamfyllinger med kompositt- og glass-ionomermaterialer. Man trakk den slutning at de siste ikke binder seg til amalgam i det hele tatt, mens bonding utgjorde et moderat bidrag til å holde kompositt og amalgam sammen.
Hovedkonklusjonen er at reparasjon er vanlig blant norske tannleger og at man kan få et godt og pålitelig resultat ved å ta hensyn til ovennevnte faktorer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova