For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Bodil Lund, Institutionen för odontologi., Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
2. opponent: Førsteamanuensis Odd Carsten Koldsland, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Bjørn Einar Dahl, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Tiril Willumsen, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Bente Brokstad Herlofson, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Osteoporose, eller benskjørhet, er en systemisk sykdom i skjelettet der benmassen og benkvaliteten reduseres slik at brudd oppstår ved en liten belastning. Dette medfører betydelig morbiditet og mortalitet og er et stort samfunnsøkonomisk problem. Tilstanden rammer hyppigst voksne over 50 år, med en stor overvekt av postmenopausale kvinner. I 2019 ble det estimert at EU hadde 32 millioner (5.6 %) individer i alderen 50+ med osteoporose. I Norge er det estimert at opp mot 300.000 personer lider av osteoporose.
Selv om det er lansert nye og lovende behandlinger mot osteoporose de siste årene, er fortsatt bisfosfonatet alendronat (ALN), som tas i tablettform, et av førstevalgene på verdensbasis. Medisiner kan gi bivirkninger, spesielt hvis de brukes over lengre tid. Den vanligste bivirkningen ved bruk av ALN er mageproblemer og sure oppstøt. En annen svært uheldig bivirkning ved bruk av bisfosfonater, er kjevebensnekrose («dødt kjeveben»). Denne tilstanden kan redusere pasientenes livskvalitet ved å påvirke evnen til å snakke, spise, smile og fungere normalt i samfunnet. Selv om medikament-relatert kjevebensnekrose er en tilstand som første gang ble beskrevet i litteraturen på begynnelsen av 2000-tallet, er patogenesen fortsatt uklar. Det er også lite kjent om bisfosfonater i kombinasjon med andre medikamenter kan øke risikoen for kjevebensnekrose.
Osteoklaster, cellene som bryter ned benvev, er målcellene for ALN, men flere studier har vist at også andre celler blir påvirket. Osteoblaster er essensielle for opprettholdelse og nydannelse av ben, og fibroblaster har tilsvarende rolle i bindevev. I denne avhandlingen undersøkte Krüger og medarbeidere om patogenesen til medikament-relatert kjevebensnekrose kan forklares ut ifra cellulære responser fra osteoblaster og fibroblaster ved eksponering for ALN, og for ALN i kombinasjon med protonpumpehemmeren omeprazole (OME), et vanlig brukt medikament mot sure oppstøt.
Cellene ble dyrket frem i separate kulturer før de ble tilsatt ALN og OME, hver for seg og i kombinasjon. Endring i cellenes evne til overlevelse og vekst, samt sekresjon av faktorer som påvirker inflammasjon, blodkarsdannelse og bendannelse ble analysert. Selv om det er behov for mer forskning på området, ble det konkludert med at eksponering for høye doser ALN, og ALN i kombinasjon med OME, påvirket sekresjonen av inflammasjonsmediatorer og svekket evnen cellene hadde til regenerasjon og stimulering av blodkarsdannelse. For å forsiktig oppsummere med en tentativ klinisk konsekvens, vil disse endringene i den cellulære aktiviteten kunne bidra til utvikling av lokale uheldige forhold i kjevebenet som igjen kan fremme utvikling av kjevebensnekrose.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova