For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor emeritus Marit Slåttelid Skeie, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
2. opponent: Spesialist Helén Isaksson, Avdeling for pedodonti, Odontologiska Institutionen, Region Jönköpings län, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Morten Enersen, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Instituttleder Carl Hjortsjö, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Tove Irene Wigen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hovedmålet med dette doktorgradsarbeidet var å undersøke faktorer som bidrar til identifisering av barn med kariesrisiko, og hvordan karies påvirker tilfredshet med tenner og tannhelse. Et annet mål var å studere sammenheng mellom ulike tannhelseatferder, barns bakgrunnskarakteristika og kariesforekomst, og studere om tilfredshet med tenner hadde sammenheng med bakgrunnskarakteristika.
Resultatene viste at halvparten av 2-åringene og majoriteten av 12-åringene børstet to ganger daglig. Barn som hadde karies ved 2-års alder utviklet mer karies i førskolealder enn andre barn. De individualiserte kariesforebyggende tiltak var ikke tilstrekkelig til å forhindre kariesutvikling fra 2 til 5 år. Foreldrenes opprinnelse og utdanning hadde innflytelse på 12-åringers tannhelseatferd og kariesforekomst, men sammenheng var svakere enn i resultater fra yngre barn. Resultatene viste også at negative erfaringer med egen tannhelse og tidligere tannbehandling i barndom hadde sammenheng med tilfredshet med egne tenner i ungdomsårene.
Selv om alle barn i Norge blir regelmessig innkalt fra 3-års alder for å få individualisert kariesforebyggende tiltak, eksisterer det fortsatt sosiale ulikheter i kariesforekomst. Tidlig identifikasjon av barn som har økt risiko for å utvikle karies, gir mulighet for å tilby målrettete forebyggende tiltak til disse. Etablering av gode pusserutiner ved frembrudd av første tann ser ut til å være det mest effektive forebyggende tiltaket. Tilfredshet med tenner blant 12-åringer hadde sammenheng med tidligere erfaringer med egen tannhelse og tannbehandling. Denne tilfredsheten er en del av oral helserelatert livskvalitet, som kan påvirke fremtidig munnhelse. I et livslangt perspektiv bør tannhelsetjenesten derfor fokusere på å redusere negative erfaringer med tenner og tannbehandling når tannbehandling planlegges og gjennomføres.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova