For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Adjunkt Karin Garming-Legert, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Sigbjørn Løes, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Norges arktiske universitet
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førstelektor Elisabeth Aurstad Riksen, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Visedekan Janne E Reseland, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Bente Brokstad Herlofson, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kreft i ung alder (under 19 år) rammer om lag 400 000 personer globalt hvert år og forekomsten er økende. Forbedrete behandlingsmetoder har ført til at 5-års overlevelse for enkelte kreftformer er over 80 %. Kreft hos barn og unge skiller seg fra kreft hos voksne, da kreftsykdom hos disse forekommer i vev og organer som er under utvikling. Dette gjør at kreften ofte har et stort vekstpotensial, med høy risiko for seneffekter.
Seneffekter etter kreft defineres som senskader relatert til sykdommen og/eller behandlingen som oppstår eller vedvarer mer enn 3 måneder etter avsluttet behandling. At flere overlever kreft i ung alder, fører til en større gruppe pasienter som skal leve et langt liv etter behandling og som vil kunne oppleve seneffekter som kan påvirke funksjon og livskvalitet. Munnen og omliggende vev er utsatt for seneffekter etter kreftbehandling. På tross av noe økt fokus på seneffekter i munnhule og på tenner, er mye av kunnskapen i dag i hovedsak basert på studier av overlevere etter kreft i voksen alder. Det er også færre studier på krefttyper som ikke er definert som hode-hals kreft.
Denne avhandlingen har hatt som formål å studere forekomsten av seneffekter i munnhule og omliggende vev hos langtidsoverelevere etter behandling av kreft i ung alder. Med fokus på overlevere etter krefttyper utenfor hode-halsområdet.
Den første studien omhandlet langtidsoverlevere som hadde fått allogen stamcelletransplantasjon (allo-SCT) før fylte 30 år. Studien viste at 28 % av deltagerne hadde kronisk Graft versus Host Disease (GVHD), s.k. «transplantat-mot-vert-sykdom», i munnhulen, noe som er en fryktet seneffekt etter allo-SCT. Det ble påvist at funn av kronisk GVHD i munnhulen var assosiert med funn av GVHD i andre organer. Den andre studien inkluderte langtidsoverlevere etter behandling av embryonale hjernesvulster før fylte 20 år. Den viste at over en tredjedel hadde redusert gapehøyde, og nesten like mange hadde minst en tannutviklingsforstyrrelse. Begge disse funnene ble hyppigst sett hos dem som ble behandlet før fylte 5 år. Ved test av smak- og luktfunksjon, viste det seg at nesten en tredjedel hadde redusert smakssans og over 50 % redusert luktesans. De fleste av disse deltagerne hadde selv ikke oppfattet at funksjonene var redusert.
Resultatene fra studiene viser at mange overlevere etter kreftbehandling i ung alder har seneffekter i munnhulen og omliggende vev flere tiår etter at behandlingen er avsluttet. Risikoen for flere av seneffektene ser ut til å være relatert til kreftbehandlingen de fikk i svært ung alder. I tillegg ble det sett at seneffekter i munnhulen kan være signifikant assosiert med seneffekter i andre organer. Avhandlingen har vist at seneffekter kan være tilstede, til tross for at individet selv ikke oppfatter det. Funnene understreker viktigheten av at overlevere etter kreft i ung alder bør følges regelmessig og nøye opp av tannhelsepersonell med henblikk på risikoen for seneffekter. I tillegg er det viktig med et tverrfaglig samarbeid rundt disse pasientene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova