For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Førsteamanuensis Sivakami Rethnam Haug, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen
2. opponent: Universitetslektor Malin Brundin, Umeå universitet, Umeå, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Dipak Sapkota, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Visedekan for forskning Janne E Reseland, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Pia Titterud Sunde, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Apikal periodontitt er en betennelse i vevet rundt tannens rotspiss og hovedårsaken til at tannen må trekkes. Behandlingen for apikal periodontitt er rotfylling. Målet er å redde og bevare den naturlige tannen, og samtidig lindre smerte og eliminere infeksjon.
Dette kalles endodontisk behandling. Det siste steget i denne behandlingen er å plassere rotfyllingsmaterialer for å forsegle tannens rotkanalsystem og hindre mikroorganismer fra å passere gjennom. Når man må bruke kirurgi i den endodontiske behandlingen, er rotfyllingsmaterialenes rolle spesielt kompleks på grunn av at de har en så stor kontaktflate med pasients bløtvev. En kategori av rotfyllingsmaterialer som er blitt hyppig brukt ved endodontisk kirurgi er hydrauliske kalsiumsilikatsementer (HCSCs). Til tross for at HCSCs har vært brukt i over tre tiår, er det likevel visse aspekter ved dem som ikke har blitt grundig utforsket. Ved å justere sammensetningen kan spesifikke biologiske egenskaper av rotfyllingsmaterialer forbedres, så lenge dette ikke påvirker de allerede positive materialegenskapene i negativ retning.
Denne avhandlingen undersøkte hvordan tilsetting av sølvnanopartikler eller bioaktivt glass påvirket de fysiske og kjemiske egenskapene til eksperimentelle HCSCs. Hypotesen var at tilsettingen ville forbedre materialenes biologiske egenskaper. Kommersielle sementer ble testet parallelt for sammenligning.
Alle materialene ble også utsatt for testing i et relevant klinisk miljø. Dette ble gjort for å evaluere hvordan miljøfaktorer påvirker egenskapene til materialene. Ved å utføre disse testene, kunne man få innsikt i hvordan materialene oppfører seg under realistiske forhold og deres evne til å bevare ønskelige egenskaper i slike miljøer.
Vi fant ut at endringer i sammensetningen av HCSCs førte til merkbare endringer i materialets fysiske og kjemiske egenskaper, som igjen påvirket den biologiske aktiviteten. Ved å tilsette 2 mg/ml sølvnanopartikler i HCSC, kunne vi se at materialets fysisk-kjemiske egenskaper forble intakte, samtidig som de antibakterielle egenskapene ble noe forbedret. Imidlertid førte innblanding av 20% bioaktivt glass i HCSC til endringer i materialets kjemiske egenskaper og en svekkelse av dets antibakterielle effektivitet. De kommersielle HCSCs som ble testet inneholder ulike kjemiske tilsetningsstoffer som endrer deres egenskaper sammenlignet med de eksperimentelle HCSCs. Videre førte eksponering av materialene i et klinisk relevant medium til overflateendringer og en negativ effekt på deres antibakterielle egenskaper.
Avhandlingen gir en bredere forståelse av samspillet mellom endringer i fysisk-kjemiske egenskaper hos HCSCs og deres antibakterielle effekter.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova