Bærekraftig alderdom i fokus på Litteraturhuset

 

Vi lever stadig lenger. Hvordan skal vi som samfunn møte utfordringene dette gir oss? Og ikke minst: Hvordan kan det at vi blir eldre, brukes som en ressurs? Det var spørsmålene som ble tematisert på Litteraturhuset under årets forskningsdager.

Tre deltakere sittende i panelsamtale og en person på talerstolen

FV: Jon Storm-Mathisen , Lene Hystad Hove, Olav Gjelsvik og Pål Barvoll. Foto: Nils Olav Mevatne OD/UIO.

 – Det er de biologiske kroppene våre som eldes, sa dekan Pål Barkvoll, da han innledet kvelden på Litteraturhuset.  Og det at vi blir flere eldre, vil få konsekvenser ikke bare for helsevesenet, men også hvordan arbeidslivet skal fungere, hvordan økonomien skal organiseres, og kanskje også hvordan vi snakker om det å bli eldre.

– Det påhviler oss derfor som akademisk institusjon et særskilt ansvar å vise vei når endring skjer, forklarte dekanen videre. – En slik samfunnsutfordring kan ikke forankres i ett forskningsmiljø alene.

Tverrfaglig

– Det er derfor en stor glede at forskere fra både de humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene i tillegg til de medisinske miljøene, så umiddelbart takket ja til å bidra denne kvelden. For den samtalen vi startet nå i kveld må ha sitt utspring, og ikke minst forankring, i forskning.

Forskningsdekan Linda Hildegaard Bergersen, som er tilknyttet Center for sund aldring i København, supplerte med å si at vi som samfunn trenger å redefinere hva det vil si å være eldre. Også hun delte gleden over at forskere fra så mange ulike disipliner hadde valgt å bidra denne kvelden.

Alderdom og litteratur

Det er ofte hos de skjønnlitterære forfatterne man finner de beste betraktningene av den menneskelige væren. I det siste har det kommet nye fortellinger om hva det vil si å være eldre i vår samtid. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy  som er førsteamanuensis i Nordisk litteratur ved det humanistiske fakultet var først på talerstolen, og hun snakket om den skjønnlitterære alderdommen hvor hun viste eksempler på litterære fremstillinger av blant annet institusjonsliv og tap av nære relasjoner.

Sårbare eldre og samfunnøkonomi

Antibotikaresistens var tema for Fernanda Cristina Petersen sitt innlegg hvor hun snakket om  «Ageing in the twilight of antibiotics».  Her forklarte hun at det er de mest sårbare i blant oss som kommer til å bli rammet hardest når antibiotika ikke virker lenger, som for eksempel premature nyfødte og de som allerede er syke, noe mange eldre ofte er. Det trengs et felles fokus for å bekjempe  antibitorikaresistens, en av de mest alvorlige helsetruslene vi står ovenfor i dag.  

Videre snakket forsker Hans Olav Melberg ved Det medisinske fakultet om at alderdommen kanskje er bedre enn sitt rykte. Statistisk sett så finnes det trender som viser at de eldste blant oss ikke nødvendigvis er de som koster samfunnet mest.

Helse

Forsker Linda Hildegaard Bergesen presenterte forskningen sin, som helt klart viser en sammenheng mellom fysisk aktivitet og bedre hjernehelse fordi melkesyrereseptorene som Linda Hildegard Bergersen var med på å oppdage, kan utsette aldersrelaterte hjernesykdommer som demens, ved at det dannes nye blodbaner i hjernen.   
 

Helsevesenet vårt er organisert på en måte som gjør at det kan virke som om det som skjer i munnhulen, rett og slett skjer et annet sted enn i resten av kroppen. Det er selvsagt ikke tilfellet. Allikevel blir ofte munnhulen oversett. Forsker Janicke Liaaen Jensen understreket derfor viktigheten av at om alderdommen skulle kunne være bærekraftig, så må munnhelse forstås og integreres inn i den generelle helsen. 

Arbeidsliv

Når vi vet at vi biologisk sett kan ha kroppen til en 50-åring selv om fødselsattesten sier at vi er 70 år, er det da riktig at vi skal slutte å jobbe? Forsker Simen Markussen ved Frischsenteret stilte spørsmålet: Tåler arbeidslivet at vi jobber til vi blir 100? Noe av det han konkluderte med, var at vi i større grad kommer til å få et mer heterogent arbeidsliv, hvor flere vil stå i arbeid lenger enn i dag, men at det også fremdeles  vil være mange som ikke kan stå lenge i arbeidslivet.

Påvirke aldring

Det er genene som styrer det som skjer i kroppen vår. Men selv om man har et bestemt gen, så må dette genet skrus på for at det skal bli aktivt. Det er signalmolekyler som skrur av og på disse knappene som får ting til å skje i kroppene våre. Slike knapper finnes også for de prosessene som får kroppen til å eldes, og ofte handler det om sykdom. Men hva om vi finner ut hvilke knapper vi skal trykke på for at sykdomsgenene ikke slår seg på? Kan vi da utsette alderdommen ved å unngå å bli syke? Evandro Fang ved Det medisinske fakultet snakket om et lite naturlig signalmolekyl, NAD+, som man finner både i blant annet i melk og øl, som faktisk kan ha en positiv innvirkning på hvordan vi eldes.

Panelsamtale

Avslutningsvis ble kvelden i Litteraturhuset rundet av med en panelsamtale hvor Olav Gjelsvik, Lene Hystad Hove og Jon Storm-Mathisen reflekterte rundt spørsmål knyttet til hvordan man kan hindre at nye medisinske innsikter ikke bidrar til økte forskjeller mellom mennesker.

Til slutt summerte dekanen opp kvelden ved å si at Det odontologiske fakultet støtter initiativet om å realisere et senter for sund aldring også ved Universitet i Oslo.

Her kan du se et opptak av arrangmentet: 

litteraturhusetsept
 

 


 

Av Astrid Skiftesvik Bjørkeng
Publisert 30. sep. 2019 11:41 - Sist endret 1. okt. 2019 09:54