Spesialistutdanning

Utdanningens hovedmål

Spesialutdanningen i endodonti skal kvalifisere kandidaten til å

  • kunne stille nøyaktig diagnose og gi effektiv behandling av infeksjoner og andre endodontiske sykdommer i pulpa og det periapikale området
  • gjennomføre utreding og diagnostisering av ekstraordinære orale smertetilstander der dentale årsaker ikke kan utelukkes
  • samarbeide med allmenntannleger og andre spesialister om behandling eller planlegging av behandling som krever spesiell endodontisk kompetanse
  • analysere og evaluere ny kunnskap innen faget
  • planlegge og utføre vitenskapelige undersøkelser
  • gi råd til tannleger vedrørende endodontisk diagnostikk og behandling
  • planlegge og gjennomføre undervisning i endodonti

Spesialistens og allmenntannlegens arbeidsoppgaver

Almmenntannlegens kompetanseområde

Grunnutdanningen i odontologi gir allmenntannlegene kompetanse til å utføre endodontiske undersøkelser og diagnostisere pulpitt, apikal periodontitt og resorpsjoner, og å utføre behandling av infiserte eller kompromitterte pulpae. Endodontiske behandlingsprosedyrer og -situasjoner som ikke inngår i grunnutdanningens program, er beskrevet under den spesialutdannede tannlegens arbeidsområder. I likhet med det som gjelder for andre fagdisipliner, vil allmenntannlegenes kompetanse og ferdighet i endodonti øke med erfaring fra egen virksomhet og som resultat av etterutdanning.

Generelt kan det beskrives tre hovedområder for endodontistene:

1. Der forutsigbarhet av endodontisk behandlingsresultat har spesielt stor betyding.

En spesialutdannet endodontist skal kunne gjennomføre endodontisk behandling med stor forutsigbarhet for et godt resultat og en sikker langtidsprognose. Dette vil ha spesielt stor betydning ved omfattende og krevende oral rehabilitering, der f. eks. store protetiske konstruksjoner forankres på tenner som trenger endodontisk behandling. I slike behandlinger er det spesielt viktig å minimalisere risikoen for endodontiske komplikasjoner og behov for endodontisk revisjonsbehandling senere. 

2. Behandlinger som er spesielt krevende på grunn av noen eller flere av de følgende kompliserende faktorer knyttet til:

  1. pasienter med komplisert medisinsk bakgrunn: økt blødningsrisiko, kooperasjonsvanskeligheter, eller spesielt infeksjonsutsatte pasienter (sanering ved organtransplantasjon; immunosuppressiva), etc; pasienter med spesielle diagnostiske vanskeligheter (diffuse smerter osv.); pasienter med begrenset gapeevne eller hvor andre forhold gir vanskeligheter med adekvat røntgenundersøkelse og behandling; pasienter hvor anestesi er spesielt komplisert.
  2. tenner med særlig vanskelig tilgjengelighet; med atypisk morfologi, for eksempel sammenvokste tenner og invaginasjoner; med vanskelig tilgang til rotkanalen (stift, frakturerte instrumenter, osv.); med ekstrem rotkanalanatomi:  c-formede og s-formede kanaler, taurodontiske tenner;  overkjevemolarer med 4 eller flere kanaler, molariserte premolarer med 3 eller flere kanaler; med  forgrening av kanalen i midtre eller apikale del av roten; tenner med obliterasjon av rotkanalen; tenner med intern resorpsjon med perforasjon; med store cervikale resorpsjoner
  3. spesielle situasjoner som endodontisk behandling ved kompliserte traumekasus; som krevende revisjonsbehandlinger; som kirurgisk endodonti av molarer.
  4. utstyrskrevende behandling for spesielle situasjoner hvor det vil være nødvendig med mikroskop, endodontisk ultralyd eller spesielle instrumenter. 

3. Spesialfunksjon ved kompetansesentra

Endodontisten vil utføre endodontisk behandling på pasienter henvist fra den lokale private og offentlige tannhelsetjenesten; han/hun vil ha en konsultasjonsfunksjon overfor alle tannleger i regionen; hun/han vil gi etterutdanningskurs for alt tannhelsepersonell i regionen; han/hun vil funksjonere som lærer og klinisk veileder ved fakultetsledet desentralisert spesialutdanning.

Publisert 7. okt. 2010 15:18 - Sist endret 11. okt. 2010 10:48