Kreft i munnhulen rammer ca 180 personer hvert år i Norge. På verdensbasis forventes ca 300.000 tilfeller pr år. Den vanligste varianten av munnhulekreft oppstår i overflaten av slimhinnen i munnen. Selv ved ganske små kreftsvulster er prognosen usikker. Ca 50-70 % lever 5 år etter diagnosetidspunktet, og det er vanskelig å forutsi prognosen for den enkelte pasient.
Proteinet SOX2
Cecilie Gjøvaag Attramadal fra Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på en faktor i kreftcellene, et protein med navnet "SOX2". Dette spesielle proteinet tilhører en proteingruppe som kontrollerer hvordan informasjon overføres fra arvestoffet i cellekjernen, og hvordan det uttrykkes videre i cellene. SOX2 binder seg til arvestoffet på forskjellig måte fra celletype til celletype, fra vev til vev og individ til individ. Arvestoffet kommer dermed til uttrykk på en unik måte i kreftceller, og kan gi forskeren mer informasjon om hvilken behandling som vil gi best resultat.
Munnhulekreft
Forskergruppen har studert vevssnitt fra 62 pasienter med munnhulekreft, og har oppfølgingsdata på pasientene. Forskergruppen har studert forekomsten av proteinet SOX2 i kreftcellene fra før pasientene fikk behandling.
- Blant de pasientene som hadde mye av dette proteinet i kreftcellene, fikk færre tilbakefall av kreften. Dette var spesielt tydelig hos dem som fikk strålebehandling av området, etter at svulsten var fjernet med kirurgi.
Behandling
Kreftbehandlingen kan få store konsekvenser for pasientens ernæring, talefunksjon og tannhelse. Hvor omfattende plagene blir, avhenger av hvor kreftsvulsten er oppstått og hvilket stadium den befinner seg i. Kreftsvulster i munnhulen blir fjernet kirurgisk, og området rundt kan behandles med stråling, noe som ofte gir munntørrhet. Resultatet av en slik behandling kan være dramatisk for pasienten, spesielt når kreftsvulsten er stor og deler av tungen eller annet vev må fjernes.
- Det er viktig med god informasjon og oppfølging av pasienten for å redusere belastningene av kreftbehandlingen, sier Attramadal.
Årsaker
Årsakene til munnhulekreft er mange, men ofte forbundet med røyking og alkohol. Andre faktorer er HPV-infeksjon, Humant Papillomavirus, som er årsak til mange av krefttilfellene i nedre del av munnhulen. Snus, med alle dens tilsetningsstoffer, kan også spille en rolle. Disse faktorene kan gi genetiske forandringer i cellene, som over tid kan få endrede egenskaper, f.eks. uhemmet vekst og evne til spredning til andre vev og organer.
Bedre prognose
Forskeren har sett på den pasientgruppen som fikk strålebehandling etter at kreftsvulsten ble fjernet med kirurgi, og finner få tilbakefall blant de pasientene som hadde kreftceller med mye SOX2. Her var det bare én av 21 som fikk tilbakefall.
- Vi har undersøkt spesielt de kreftcellene som ligger i de dypeste lagene av svulsten, ned mot bindevevet under. I disse orale plateepitelkarsinomene, som er den hyppigste kreftformen i munnhulen, har vi funnet at blant dem som hadde høyt uttrykk av denne markøren i kreftcellene sine før behandlingen, fikk færre tilbakefall, altså en bedre prognose.
Attramadal med forskermiljø ser videre på de samme svulstene i forhold til andre markører i kreftcellene. Dette er et samarbeid mellom Institutt for oral biologi, Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo. Forskeren har gjort interessante funn i hvordan mønsteret i svulstens dypeste lag ser ut, og finner kreftceller som har endret karakter til en mer vandrende celletype, med større evne til å spre seg og som dermed er mer ondartet.
Mer om SOX2 og forskningen til Cecilie Attramadal kan leses i tidsskriftet Journal of Oral Pathology and Medicine.