Helsaliva hos pasienter med primært Sjögren’s syndrom viser mikrobiell dysbiose (ubalanse) til tross for normal spyttsekresjon

Primært Sjögrens syndrom (pSS) er en autoimmun, kronisk betennelsestilstand med ukjent årsak. Det er karakterisert av økende infiltrasjon av mononukleære celler i spytt- og tårekjertler. Dette resulterer i nedsatt funksjon hos disse kjertlene. Spyttsekresjonen kan også i enkelte tilfeller være normal. Redusert spyttsekresjon kan føre til ubalanse i munnhulens mikroflora. Slike endringer er til nå undersøkt kun ved dyrking. Denne teknikken gjenvinner imidlertid bare 65 % av bakteriefloraen som finnes i munnhulen.

Vi har undersøkt bakteriefloraen i helsaliva fra 9 pasienter med pSS og normal spyttsekresjon og fra 9 kontroller. Ved å benytte dybdesekvensering av bakterielt DNA kunne vi identifisere praktisk talt alle de bakteriene som var tilstede i spyttet. DNA-sekvensene som ble innhentet, ble kontrollert mot 3 publiserte databaser.  Bakteriene ble identifisert ved hjelp av omfattende bioinformatiske analyser. Forskjeller med et signifikansnivå p mindre eller lik 0,05 ble akseptert som signifikante.

Spytt fra pSS pasientene hadde signifikant flere bakterier innen fylumet Firmicutes enn kontroller. (Fylum er kategorien mellom rike og klasse). To fyla – Synergistetes og Spirochaeta - var signifikant lavere hos pSS pasienter enn hos kontroller.

I tillegg fant vi en nesten 17 % reduksjon i antallet bakterieslekter hos pSS pasienter sammenliknet med kontroller. Mens slekten Prevotella var til stede i like store mengder i begge grupper, påviste vi en dobbel økning i slektene Streptococcus og Veillonella i pSS-gruppen.

artsnivå var Prevotella melaninogenica mest utbredt hos kontrollene, mens Veillonella atypica og Veillonella parvula-gruppen dominerte i pasientprøvene. 

Knappheten i antall bakteriearter i pSS gruppen ble også demonstrert med alfa og beta diversitets-tester (Fig. 1) og sekvensrikhet i et fylogenetisk tre.

Konklusjon: Mens Firmicutes var signifikant høyere i pSS enn i kontroller, var Synergistetes og Spirochaetes signifikant lavere. Også antallet bakterieslekter og bakteriearter var signifikant lavere i pSS-gruppen. Funnene viste klart at mikrobiell dysbiose (ubalanse) er et viktig karakteristikum ved primært Sjögren’s syndrom selv om pasientene har normal spyttsekresjon.

Artikkelen «Microbiological and bioinformatics analysis of primary Sjögren’s syndrome patients with normal salivation» av Huma Siddiqui, Tsute Chen, Ardita Aliko, Piotr M Mydel, Roland Jonsson og Ingar Olsen kan leses i JOURNAL OF ORAL MICROBIOLOGY 2016; 8: 31119-http://dx.doi.org/10.3402/jom.v8.31119

 

Fig. 1. Sammenligning av bakteriell artsrikdom og diversitet mellom pSS og kontroller. Røde kurver og prikker er kontroller. Blå kurver og prikker er pSS pasienter.  A, B og C viser alfa diversitet, D beta diversitet. Kontrollpersonene hadde større rikdom og diversitet blant sine bakteriearter enn pasientene med pSS. (Fra: Huma Siddiqui, Tsute Chen, Ardita Aliko, Piotr M Mydel, Roland Jonsson, and Ingar Olsen. Microbiological and bioinformatics analysis of primary Sjogren's syndrome patients with normal salivation. JOURNAL OF ORAL MICROBIOLOGY 2016; 8: 31119-http://dx.doi.org/10.3402/jom.v8.31119)

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 24. okt. 2016 13:52 - Sist endret 24. okt. 2016 15:02