Sopp er en del av normalfloraen hos mennesker, men kan gi mer eller mindre alvorlige infeksjoner dersom immunapparatet er svekket.
Årsakene er flere og kan være sammensatte: Antallet eldre og syke har økt, blant annet på grunn av avansert medisinsk behandling som organtransplantasjoner, kreftbehandling og komplisert kirurgisk behandling. Også langvarig bruk av bredspektrede antibiotika er vanligere.
Flere sopparter kan føre til sykdom og den vanligste arten er Candida albicans. I de siste 30 år har det vært en økning i alvorlige, invasive soppinfeksjoner, og en økning i forekomsten av andre sopparter enn C. albicans. Spesielt i USA og Nord-Europa er Candida glabrata den sopparten som øker mest etter C. alibicans. Denne utviklingen er spesielt uheldig, fordi arten responderer dårligere på soppmidler som gir lite bivirkninger og som er rimelige i bruk. Dessuten er kunnskapen omkring C. glabrata mer begrenset enn for C. albicans.
Vil kartlegge norske C. Glabrata stammer
Med bakgrunn i denne utviklingen har Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo satt i gang et doktorgradsprosjekt som skal kartlegge og beskrive stammer av C. glabrata fra pasienter behandlet i norske helseinstitusjoner. Soppisolater som inkluderes i undersøkelsen er blitt samlet fra pasientprøver fra forskjellige deler av kroppen. Til sammen er 259 C. glabrata isolater hentet fra munn, magetarmkanal, respirasjonssystemet og blod.
Formålet med prosjektet er å karakterisere og kartlegge norske C. glabrata-stammer ved å benytte teknikker fra medisinsk diagnostikk og molekylær mikrobiologi. En ønsker å undersøke forhold omkring vekst, motstandsdyktighet overfor aktuelle soppmedisiner og egenskaper relatert til sykdomsfremkallende evne.
Én fjerdedel var motstandsdyktig
Prosjektets første del har så langt avdekket at 25% av de undersøkte isolatene var motstandsdyktige overfor et av de vanligste soppmidlene som er i bruk (flukonazole). Et annet interessant funn var at det var stor variasjon i hvilke proteiner de enkelte isolatene produserer, også når flere isolater stammer fra samme pasient. Det ble også funnet at isolater som er resistente overfor flukonazole ofte har en nokså lik proteinproduksjon.
I neste del av prosjektet er det planlagt å se på genetiske trekk av de flukonazoleresistente soppisolatene og å sammenlikne norske funn med funn som er gjort andre steder i verden.Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om en art som blir stadig mer aktuell, i lys av en rapportert økning i alvorlige, invasive soppinfeksjoner. Et annet mål er at det skal kunne ha klinisk betydning i utviklingen av både diagnostikk og behandling av disse infeksjonene.
Prosjektet er et samarbeid med Institutt for oral biologi, UiO, Nasjonalt Referanselaboratorium for Medisinsk mykologi (OUS, Rikshospitalet) og Institutt for Klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø (UiT) og gjennomføres av doktorgradstudent Kari-Mette Andersen, UiT. Professor emeritus Peter Gaustad, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo er medveileder på den medisinske siden, og hovedveileder er førsteamanuensis Morten Enersen ved Institutt for Oral Biologi.
Referanse
Andersen et al., 2016. Diversity and antifungal susceptibility of Norwegian Candida glabrata clinical isolates. J Oral Microbiol. 2016 Feb 8;8:29849. doi: 10.3402/jom.v8.29849. eCollection 2016.