Teknikkene inkluderer blant annet HOMINGS (Human Oral Microbe Identification using Next Generation Sequencing), oligotyping, pyrosekvensering, helgenom “shotgun” sekvensering, enkeltcelle-genomsekvensering, metatranskriptomikk, og «community-wide» transkriptomanalyse .
Disse teknikkene har gitt oss ny informasjon om hvor rik og kompleks den orale mikrobiota er. Vi har også blitt i stand til å studere munnhulens mikrobiota i stor skala på grunn av fremskritt innen sekvensering og bioinformatikk. Studiene har vist oss at spesifikke organismer ikke alene er ansvarlige for sykdom men er avhengig av andre organismer, herunder medlemmer av normalfloraen, i et felles samspill som gir mikrobiell dysbiose (ubalanse).
De har også lært oss at en art kan bestå av stammer med ulik grad av virulens (evne til å fremkalle sykdom). Dette reiser tvil om artsbegrepet som en fornuftig diagnostisk enhet i moderne taksonomi (klassifikasjon og identifikasjon).
Utviklingen av molekylær mikrobiell diagnostikk har foregått så rask at det nå synes fornuftig å undersøke mikrobiomets funksjon snarere enn hvilke organismer som er til stede. Funnene utfordrer også «chairside» diagnostikk av mikrober i tannbelegg. Denne diagnostikken bør implementere den nye kunnskap i sine prosedyrer framfor å fokusere på en håndfull selekterte organismer.
Fra Olsen I. The oral microbiome in health and disease. Chapter 10. In: Oral Infections and General Health. From Molecule to Chairside. Editor: Pedersen AML, p. 97-114, 2016. Springer Cham Heidelberg. doi: 10.1007/978-3-319-25091-5_10.