Porphyromonas gingivalis er foreslått som den viktigste bakterielle årsaken til periodontitt fordi den forårsaker dysbiose (ubalanse) i både mikroflora og immunforsvar. I artikkelen «Possible role of Porphyromonas gingivalis in orodigestive cancers” av Ingar Olsen og Özlem Yilmaz, publisert i J Oral Microbiol. 2019; 11:1, 1563410, fokuseres det på den mulige sammenhengen mellom P. gingivalis og kreft i munnhule/mage-tarmkanal (Figur 1 og 2).
Nylig er det blitt etablert forsøksmodeller som har indikert en direkte sammenheng mellom P. gingivalis og kreftutvikling: bakterien oppregulerer spesifikke reseptorer på orale plateepitelkarsinomceller og keratinocytter, induserer epitel-mesenkym transformering i orale epitelceller og aktiverer metalloproteinase-9 og interleukin-8 (sentrale roller i betennelse) i kulturer av karsinomceller. I tillegg aktiverer P. gingivalis cellesyklus og undertrykker apoptose (programmert celledød) i kulturer av primære orale epitelceller. Ved P. gingivalis-indusert kreft i munnhulen er cellesyklus stanset. Det er ingen påvirkning av apoptose, men makroautofagi (cellen fordøyer større deler av cytoplasma) er økt. P. gingivalis fremmer spredning av kreftceller til andre organer, bidrar til økt resistens overfor kreftmidler og øker formeringen av orale kreftceller ved sin effekt på genekspresjonen i defensiner (antimikrobielle peptider), på peptidyl-arginin deiminaser (katalyserer citrullinering) og aktivering av ß-katenin (viktig i celleadhesjon og signallering). Bakterien kan også omdanne etanol til det kreftstimulerende stoffet acetaldehyd. I tillegg til munnhulekreft kan P. gingivalis være implisert i prekankrøse lesjoner i magesekk og tykktarm, i kreft i hode-halsregionen og i bukspyttkjertelen. Det faktum at fjerntliggende organer kan påvirkes, viser at P. gingivalis har systemiske kansereffekter i tillegg til de lokale effektene bakterien har i sitt opprinnelige territorium, munnhulen.
Det kan ikke utelukkes at det kan være en direkte sammenheng mellom P. gingivalis og kreft i munnhule-magetarmkanal. Flere molekylær-epidemiologiske studier med større pasientmateriale og bedre kontroller vil være nødvendig for med sikkerhet å kunne avgjøre dette.
.png)
Referanse:
Ingar Olsen og Özlem Yilmaz Possible role of Porphyromonas gingivalis in orodigestive cancers i Journal of Oral Microbiology 2019; 11:1, 1563410, DOI:10.1080/20002297.2018.1563410.