Interaksjon mellom genetiske faktorer, P. gingivalis og mikroglia fremmer Alzheimers sykdom

I utviklingen av Alzheimers sykdom kan samspillet mellom genetiske faktorer, Porphyromonas gingivalis og mikrogliaceller i hjernen spille en viktig rolle.

Helgenom assosiasjonsstudier (GWAS) har indikert at gener, patogener og immunsystemet spiller sammen for å starte Alzheimer’s sykdom (AD). I tillegg har nevroinflammasjon en avgjørende rolle. Dette har fått stadig flere til å erkjenne at AD er en infeksjonssykdom.

I det komplekse samspillet mellom ulike faktorer synes mikroglia (Figur 1) å være viktig i vertens forsvar mot invasjon av P. gingivalis, som er den viktigste bakterien ved periodontitt. Sistnevnte er i en rekke studier blitt assosiert med AD.

P. gingivalis kan påvirke mikroglia både direkte og indirekte. Hvorvidt andre mistenkte periopatogener, og endog bakterier fra mage-tarmkanalen, også kan affisere mikroglia i hjernen hos AD pasienter, gjenstår å undersøke.

Astroglia, som er en type mikroglia, kan også bli aktivert av P. gingivalis. Slik aktivering kan virke toksisk på nevroner. Den kroniske påvirkning av lavgradige infeksjoner som «kronisk» periodontitt og biprodukter fra periobakterier/periodontitt slik som endo/eksotoksiner og cytokiner kan redusere mikroglias forsvarskapasitet i hjernen hos eldre til et punkt der påvirkningen på disse cellene blir toksisk.

Det er også en mulighet for at mikroglia kan «huske» inflammasjonen som P. gingivalis tidligere har indusert og derigjennom utvikle «toleranse» mot bakterien. En slik reaksjon vil kunne forverres av den store kapasitet P. gingivalis har til å manipulere det medfødte immunforsvar hos verten der mikroglia inngår. Dette kan resultere i mangelfull evne hos verten til å kvitte seg med cellulære avfallsstoffer (amyloid-beta) fra hjernen hos AD pasienter. Amyloid-beta er en viktig nevropatologisk og diagnostisk markør ved AD.

Disse forholdene er diskutert av Ingar Olsen og Sim K Singhrao i artikkelen «Interaction between genetic factors, Porphyromonas gingivalis and microglia to promote Alzheimer’s disease». Artikkelen er publisert i Journal of Oral Microbiology 2020, vol. 12, 1820834

Bildet kan inneholde: fargerikhet, rom.
Figur 1a. Konfokalt mikroskopibilde. Hjernevev viser mikroglia (hvite piler) 24 uker etter mono-infeksjon med P. gingivalis fra en apolipoprotein E-/- musehjerne som er immunmerket for a påvise mikroglia (anti-1ba1). Blå = DAPI; rødt = TRITC-merking for å vise immunopositive mikroglia.
Figur 1b. Dobbelmerking av kortikalt humant hjernevev fra en AD pasient som viser aktiverte brunfargede mikroglia (anti-HLADR) indikert ved sorte piler, og blå amyloid beta plaque (anti-Aβ) anvist ved hvite pilhoder for å demonstrere deres innbyrdes relasjon.

 

Publisert 21. des. 2020 14:05 - Sist endret 4. jan. 2021 08:38