Det er foreslått en mikrobiell tarm-hjerne akse ved ASD som kan være av betydning for tilstandens patogenese. Dersom dette er korrekt, er det rimelig å tro at det også kan finnes en mikrobiell munn-hjerne akse ved ASD ettersom munnhulen er starten på mave-tarmkanalen. En sammenheng mellom den orale mikroflora og en rekke neurologiske lidelser i hjernen er rapportert, f. eks. Alzheimers sykdom, epilepsi, multippel sklerose, migrene og Parkinsonisme. Orale bakterier kan nå hjernen gjennom blodbanene etter tygging, tannbehandling, tannbørsting og bruk av tannstikker (Fig. 1). Hittil er det bakterier fra tarm som er satt i sammenheng med ASD. Spørsmålet om orale bakteriers eventuelle betydning ble nylig diskutert i 2 originalartikler (1, 2) der molekylær-mikrobielle studier viste en klar sammenheng mellom orale bakterier og ASD hos barn. Bakteriemønstrene som ble påvist, indikerte en mulig rolle for orale bakterier i sykdomsutviklingen, men kunne ikke vise en direkte årsakssammenheng. Resultatene viste også at den mikrobielle dysbiose som ble påvist i tarm hos ASD pasienter, strekker seg til oropharynx. Studiene er svært interessante og trenger å bli supplert. I artikkelen «Oral microbiota and autism spectrum disorder (ASD)» diskuterer Ingar Olsen og Steven D Hicks en mulig sammenheng mellom orale bakterier og de biologiske og symptomologiske aspektene ved ASD (Fig. 2) der det fokuseres på etiologi, diagnostikk og behandling.
.png)
Referanser
- Ingar Olsen og Steven D. Hicks. Oral microbiota and autism spectrum disorder (ASD). Journal of Oral Microbiology 2019, vol. 12, 1702806, https://doi.org/10.1080/20002297.2019.1702806.