Disputas: Ingun Lund Witsø - Mikrobiologi

M.Sc. Ingun Lund Witsø ved Institutt for oral biologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Quorum sensing interference controls bacterial virulence.

Ingun Lund Witsø, foto: Jan Unneberg, OD/UiO.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Gunnel Svensäter, Odontologiska fakulteten, Malmö högskola, Sverige
  2. opponent: Associate professor Rikke Louise Meyer, Interdisciplinary Nanoscience Center, Aarhus universitet, Danmark
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Karl Schenck, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Instituttleder Hans-Christian Åsheim, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Anne Aamdal Scheie, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I en tid hvor antibiotika resistente bakterier er et økende problem, trenger vi nye metoder for å bekjempe farlige bakterier. Bakterier produserer signalmolekyler, såkalte auto-indusere. Auto-indusere styrer blant annet aktivering av virulensgener - gener som er involvert i bakteriers evne til å fremkalle sykdom. Å forstyrre evnen bakteriene har til å kommunisere med hverandre via slike signalmolekyler kan derfor være et alternativ til dagens behandlingsformer, som f.eks antibiotika.

Målet med Ingun Lund Witsøs avhandling har vært å studere hvordan man kan gjøre bakterier mindre farlig ved å forstyrre bakterienes mulighet til å kommunisere.

Witsø har studert visse syntetiske molekylers evne til å forstyrre denne kommunikasjonen, og disse molekylenes evne til å redusere sykdomsfremkallende faktorer i E. coli- bakterier. Kommunikasjonen mellom bakteriene regulerer flere av bakterienes egenskaper, som biofilmdannelse, bevegelighet (motilitet) og hvordan de hefter seg til overflater (adhesjon). To ulike stoffer som hindrer bakteriekommunikasjon ble studert, furanon F202 og tiofenon TF101.  Ved å sammenligne de to, viste Witsø at tiofenon TF101var mest effektiv i å hindre aktivering av virulensgener. Tiofenon TF101 ble dermed valgt som den mest interessante for videre studier. Tiofenon TF101 ble også vist å hemme E. coli- bakteriens evne til å feste seg til humane tarmceller, og å redusere aktivering av gener som er viktige for tilheftingen.

I tillegg til de selvproduserte signalmolekylene, kan bakterier også respondere på molekyler produsert av vertsorganismen. Stresshormonene adrenalin/epinefrin og noradrenalin/norepinefrin er eksempler på molekyler som bakterier kan reagere på, noe som er viktig i samspillet mellom bakterie og vert. I dette studiet har Witsø vist at virulensfaktorer som biofilmdannelse og adhesjon øker når man tilfører bakterien auto-induser AI-2, adrenalin/epinefrin og noradrenalin/norepinefrin. Tiofenon reduserte effekten av AI-2, hvilket indikerer en virkningsmekanisme for tiofenon. Witsøs funn viser at en av mekanismene for TF101s virkning kan være å binde seg til AI-2-molekylets reseptor, LsrB reseptoren. På denne måten hindres AI-2 i å komme inn i bakteriecellen, og kan heller ikke bidra til å aktivere virulensgener.

Ved å hindre bakterier i å kommunisere med hverandre, vil egenskaper som er forbundet med sykdom ikke bli aktivert. På den måten kan bakterienes evne til å gjøre oss syke bli redusert.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

Publisert 18. aug. 2015 10:59 - Sist endret 19. aug. 2015 12:59