Disputasen vil bli strømmet direkte via Zoom.
Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å klikke "Participants -> Raise hand".
For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Klikk her for å delta (åpnes 29. januar kl 9.00)
Digitale prøveforelesninger
Se prøveforelesning over selvvalgt emne
Se prøveforelesning over oppgitt emne
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Stephen R Porter, UCL Eastman Dental Institute, London, UK
2. opponent: Assistant Professor Gernot Walko, Department of Biology and Biochemistry, University of Bath, UK
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Trude M. Haug, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Konstituert instituttleder Roger Simm, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Munnhulen er dekket med en slimhinne som beskytter oss mot dehydrering og forhindrer at bakterier og virus trenger inn i kroppen vår. Slimhinnen består av flere lag med epitelceller, som utgjør epitelet og støttes av det underliggende bindevev. Epitelcellene nærmest bindevevet utgjør basalcellelaget og inneholder celler som deler seg og står for fornyelse av epitelet. Når epitelcellene forlater basalcellelaget, mister de signaler fra det underliggende bindevev, og modnes mens de skyves utover, dør og til slutt preller av.
Oral lichen planus (OLP) er en vanlig, kronisk betennelse i slimhinnen, med en sykdomsaktivitet som varierer fra rolige perioder til høy, aktiv sykdomsaktivitet med røde, betente områder, smerter og ubehag. Årsaken til OLP er fortsatt ukjent, men den allmenn aksepterte oppfatningen er at immunsystemet er involvert. Slimhinnen er ofte tynt og viser tegn til redusert feste mot det underliggende bindevevet som viser et tett bånd med betennelsesceller.
Formålet med studien var å avsløre cellulære og molekylære endringer som kan bidra til å forklare endringer vi ser i slimhinnen til OLP-pasienter. Vi undersøkte vekst, overlevelse og celledød i epitelet i forbindelse med det tynnere epitelet i OLP. Videre studerte vi epitelfeste og undersøkte betennelsescellene for tilstedeværelse av en celletype som er spesialisert i å dempe betennelsen.
Vevsprøver ble samlet inn av personer med og uten OLP. Uttrykk av molekyler ble studert i vevssnitt og cellekulturer for å avsløre endringer som kunne bidra til sykdommen.
Vi fant ut at epitelet i OLP var tynnere, og tynnest hos pasienter med røde områder. Dette var ikke grunnet redusert vekst, fordi epitelcellene i disse pasienter viste tegn til høyest vekstøkning og aktivering. Forklaringen kunne heller ikke finnes i celledød, da vi observerte en økning både i molekyler som kan lede til celledød, og de som er involvert i overlevelse, noe som indikerer at overlevelsessignaler kan overvinne dødssignaler i OLP. En viktig gruppe proteiner som kan regulere cellesignalering er keratiner, som også har en viktig funksjon i cellens skjelett og feste. Vi beviste at basalcellelaget i munnslimhinne også uttrykte keratiner fra enlaget epitel og identifiserte samme komponenter i epitelfestet som var beskrevet i hud. I OLP var disse keratiner fra enlaget epitel for det meste borte, mens komponentene i epitelfeste viste endringer i mengde og lokalisering, noe som bidrar til dårligere feste og endret signalering i basalcellelaget i OLP. Alle våre observerte endringer er sannsynligvis et resultat av et angrep fra betennelsesceller i det underliggende bindevev. Her fant vi forskjell mellom pasientene. De med røde områder og tynnest epitel hadde en lavere andel celler med immundempende aktivitet, sammenlignet med pasienter uten røde områder. Dette kan forklare hvorfor man finner større molekylære endringer i vevsprøver fra OLP pasienter med røde områder og at dette anses som den mer aktiv og hissige fase av sykdommen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova