For å bestille den digitale versjonen av avhandlingen, ta kontakt med Natalia Andronova
Disputas kan også følges på zoom
Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Georgios Belibasakis, Institutionen för Odontologi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
2. opponent: Professor Marianne Schultzberg, Institutionen för neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Trude M Haug, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Konstituert instituttleder Trond Sundby Halstensen, Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor emeritus Karl Schenck, Institutt for oral biologi. Universitetet i Oslo
- Professor emerita Inger Johanne Schytte Blix, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo
Sammendrag
For å opprettholde god helse, er det essensielt for kroppen å kunne stoppe betennelse, og at dette skjer uten å hemme immunforsvaret. Spesialiserte lipider er involvert i denne prosessen, og de kalles SMP. Disse spesialiserte lipididene kommer fra essensielle flerumettede n-6 eller n-3 fettsyreforløpere. Fettsyreforløpere er molekyler som kroppen kan bruke til å lage nye fettsyrer.
Epitelslimhinnen dekker overflaten i munnhulen, og er en viktig komponent i munnhulens immunforsvar. I tillegg til å være en passiv fysisk barriere, deltar orale epitelceller også aktivt i kommunikasjon mellom immunsystemet og det ytre miljøet ved å generere og utskille bioaktive stoffer som cytokiner, kjemokiner og andre faktorer som er viktig for immunforsvaret.
Målet med denne første studien var å undersøke hvilken effekt et nylig oppdaget SMP hadde på orale epitelceller. Dette SMPet heter resolvin D1n-3 DPA (RvD1n-3 DPA).
I epitelet fant vi reseptorer som bandt seg til det nyoppdagede SMPet. Dette gjaldt reseptorene FPR2/ALX og DRV1/GPR32. I tillegg oppdaget vi, at når vi tilsatte det nyoppdagede SMPet til en gruppe av celler, så oppstod det indre forandringer i cellene som førte til at uttrykket av gener som koder for antimikrobielle peptider ble oppregulert. Dette kan indikere at det nyoppdagede SMPet (RvD1n-3 DPA) kan ha en antibakteriell eller antiviral effekt samt ha et potensiale til å styrke kroppens immunforsvar.
Det er nå bred forståelse av at kroppens manglende evne til å kontrollere og avslutte betennelse er årsak til mange kroniske sykdommer. Derfor var hensikten med den andre studien å bedre forstå hvordan RvD1n-3 DPA kan påvirke funksjonen til epitelceller i munnen når det er en betennelse til stede.
Vi utførte transkriptom-analyser på celler som hadde blitt stimulert med TNF-α ,et stoff som kan forårsake betennelse, og som deretter ble behandlet med RvD1n-3 DPA. En transkriptomanalyse er en metode for å undersøke hvilke gener som er aktive i en celle eller vevsprøve ved å måle mengden RNA som er produsert fra genene.
Vi fant ut at behandlingen med RvD1n-3 DPA førte til en betydelig nedregulering av gener som kan forårsake betennelse. Behandlingen førte også til at et protein ved navn P65 forflyttes ut av cellekjernen og inn i cytoplasmaet. P65 er viktig for at gener skal kunne aktiveres, og å flytte seg ut av cellekjernen kan det føre til at P65 blir ineffektiv. Siden P65 er kjent for å fremme transkripsjonen av mange pro-inflammatoriske gener, tyder dette på at RvD1n-3 DPA kan brukes for å redusere betennelse, og at det kanskje virker gjennom en ny mekanisme.
Selv om SPM-er kan hjelpe med sårheling ved å redusere betennelse, har vi fortsatt mye å lære om hvordan de påvirker bevegelsen av orale epitelceller i betennelsesmiljøer. I den tredje studien fant vi at tilsetning av RvD1n-3 DPA økte bevegelsen av orale epitelceller når de var utsatt for betennelsesmolekylet TNF-α. Vi observerte også at RvD1n-3 DPA påvirket organiseringen av et protein kalt F-aktin, som er viktig for intracellulær transport. Dette antyder at RvD1n-3 DPA kan være nyttig for å fremme helning av munnslimhinnen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova