Målet er å kunne finne alternativer til antibiotika og redusere antallet antibiotikaresistente bakterier.
– Å forstå hvordan bakteriene kommuniserer, kan være en ny måte å kunne kontrollere bakteriene og forhindre og behandle infeksjonssykdommer, sier professor Anne Aamdal Scheie ved Institutt for oral biologi på Universitetet i Oslo.
Sammen med professor Fernanda Cristina Petersen retter Aamdal Scheie søkelyset mot en av de viktigste helseutfordringene verden står overfor i dag, nemlig antibiotikaresistens. Forskerne mener kunnskap om bakteriekommunikasjon spiller en nøkkelrolle i kampen mot resistente bakterier.
Organiserte bakterier
Rundt 80 prosent av infeksjonssykdommene våre er forårsaket av bakterier organisert i biofilm.
– Biofilm finnes nesten overalt. Det er et slags samfunn hvor millioner av bakterier samarbeider. Der det finnes bakterier, fuktighet og litt næring, dannes det lett biofilm, som for eksempel i munnen, i tarmen, på huden, på skip, oljeinstallasjoner, i maskiner og rør, sier Aamdal Scheie.
I de gode biofilmene, som på huden, i munnen og i tarmen, beskytter bakteriene oss mot farlige inntrengere.
– Vi har ti ganger så mange bakterieceller som vanlige celler i kroppen vår, og vi er helt avhengige av dem for å fungere, men vi vil ha dem i balanse. Hvis det dannes biofilm på feil sted, som i et organ, på et implantat eller i et sår, er det ille. Dersom uønskede bakterier får utvikle seg, kan det bli farlig, forteller doktorgradsstipendiat Ingun Lund Witsø som arbeider med bakteriene tiofenon og E. coli.
Blir mer motstandsdyktige
For å danne biofilm, kommuniserer bakteriene med forskjellige signalmolekyler. I biofilmen endrer bakteriene egenskaper. De kommuniserer bedre med hverandre og utveksler informasjon hurtigere. De kan i tillegg slå av og på gener som gjør dem skadelige.
– Dette gjør bakteriene mer motstandsdyktige mot antibiotika og mot vertens immunforsvar. Enkelte antibiotikakurer kan penetrere biofilmen, men effekten er som oftest mye dårligere. Vi må gjerne øke konsentrasjonen av antibiotika 10–1000 ganger for å få en tilsvarende effekt som på fritt flytende bakterier, sier Aamdal Scheie.
Derfor ønsker forskergruppene ved Det odontologiske fakultet å forstå hvordan bakteriene snakker med hverandre – for nettopp å hindre dem i å kommunisere og bli farlige.
Mer om denne saken finnes på nettsidene til Apollon.