NOF-Hatton Award til Håvard Hynne

Denne uken kom den gledelige nyheten om at Håvard Hynne var blitt tildelt NOF-Hatton Award for 2020.

Bildet kan inneholde: uniform, sjef.

Foto: Marie Lindeman Johansen OD/ UIO.

Håvard Hynne,  som er stipendiat hos professor Janicke Liaaen Jensen, vant NOF-Hatton Award med  forskningsprosjektet: Cytokine Profiling, Clinical Oral and Ocular Manifestations Post Radiatiotherapy. Et prosjekt som har involvert Oslo Universitessykehus, Tørreøyneklinikken og Munntørrhetsklinikken

 

 Hva betyr det for deg å vinne en slik pris?

For meg personlig er det en stor påskjønnelse å vinne en slik pris. Samtidig vil jeg understeke at dette er resultatet av et velfungerende lagarbeid. Det at forskningen har blitt vurdert og anerkjent av en gruppe internasjonale vitenskapsfolk i konkurranse med andre forskningsgrupper anser jeg som stort, og det gir ekstra motivasjon til det videre arbeidet i min doktorgrad.

 

Hva er det du har forsket på?

Dette prosjektet har vært et samarbeid mellom Munntørrhetklinikken ved UiO, Tørreøyneklinikken og Oslo Universitetssykehus (OUS). Munntørrhetklinikken består av forskere og klinikere fra både IKO og IOB. I dette prosjektet har vi sett på 30 pasienter med hode-halskreft som har mottatt strålebehandling mot hode/hals, og som har plager med tørr munn og/ eller tørre øyne. Det er kjent at pasienter med hode-halskreft er svært plaget av munntørrhet, og 63%-93% har en irreversibel ødeleggelse av spyttkjertlene som følge av strålebehandlingen. Hvorvidt disse pasientene også er tørre i øynene, enten av sin kreftsykdom eller av andre årsaker har det vært forsket mindre på. Her har samarbeidet med professor Bente Brokstad Herlofson og hennes stipendiat Kristine Løken Westgaard vært vesentlig, og ikke minst deres tilknytning til det onkologiske miljøet ved OUS.

 

Hva kan forskningen din brukes til?

Vi har benyttet samme protokoll ved Munntørrhetklinikken og Tørreøyneklinikken for disse pasientene som for pasientgrupper vi har undersøkt tidligere med tørrhetsplager. De kliniske undersøkelsene har gitt oss gode data for hvordan munn- og øyetørrhet arter seg for disse pasientene, og dette gir grunnlag for å sammenligne hvorvidt munntørrhet og øyetørrhet arter seg forskjellig for ulike pasientgrupper. Koblingen mellom munn, øyne, saliva og tårer har vært svært vellykket og har ført til mange publikasjoner. Professor Tor Utheim ved IOB, OUS og Tørreøyneklinikken har vært en ivrig pådriver i så måte. Alle analyser av saliva og tårer som utføres i prosjektene (proteomikk, lipodomikk, cytokiner, metabolitter) vil kunne danne en slags fasit for hvordan spytt- og tårekjertler påvirkes ved de ulike tilstandene og at biomarkører for sykdom kan indentifiseres. I fremtiden kan slike biomarkører forhåpentligvis benyttes både som prognostiske faktorer og i intervensjonsstudier, og resultatene kan bidra til bedre og enklere diagnostikk, samt mer målrettet behandling.

 

 

Publisert 30. okt. 2020 15:16 - Sist endret 30. okt. 2020 15:31