Her er link til strømmingen av arrangmentet
Velkomsthilsen fra dekan Tiril Willumsen
Hvert år tar Norge imot mennesker som kommer fra områder herjet av katastrofer og krigshandlinger. Å komme fra konflikt til fred, innebærer en form for flytting. En bevegelse fra et sted til en annet. Vi som fakultet har derfor vært opptatt av undersøke denne bevegelsen fra konflikt til fred, og hvordan den kommer til utrykk både i menneskene som forflytter seg, i form av kroppslige og mentale fortellinger, men også hvordan bevegelsen kommer til uttrykk i kulturen.
Forskerne dere skal få møte i kveld representerer ulike fagfelt og disipliner, men nettopp denne ulikheten vil gjøre at vi kan utvide forståelse av hvordan mennesker som kommer fra krig og konflikt blir møtt i samfunnet, og bedre forstå de historiene de bærer med seg, men også hvordan vi som samfunn møter dem.
For det er nettopp tverrfagligheten som er avgjørende, om vi skal forstå komplekse sammenhenger som en bevegelse fra konflikt til fred er. Vi kan bidra på hver vår unike måte, med en brikke i et puslespill, og på den måten bygge ny kunnskap. Men blikket utenfra kan også bidra til å forstå eget fagfelt på en ny måte. Og det er nettopp derfor denne kvelden er så spennende, når vi nå har samlet forskere fra fire ulike fakultet som bidrar med sitt unike blikk på bevegelsen fra konflikt til fred.
Bidragsyterne var:
Nora Sveaass snakket om seksuelle overgrep i krig og konflikt. Hvordan kan de utsatte bli identifisert og få den oppfølgingen de trenger? Innlegget belyste denne form for vold og dens konsekvenser, og rettet et særlig lys mot gutter og menn utsatt for slike overgrep.
Stijn Vervaet snakket om hvordan litteratur fra det tidligere Jugoslavia, og særlig fra Bosnia, har formidlet og formet minner om Bosnia-krigen. Kan skjønnlitteratur hjelpe å skape et felles (europeisk) minne om Jugoslavia- og Bosnia-krigen, slik som forskeren fra minnestudier tror? Og kan vi snakke om en tendens, eller en evolusjon i litteraturen om konflikten i Bosnia, 25 år etter krigen?
Ann Catrin Høyvik snakket om tannhelseutfordringer hos flyktninger, med særlig fokus på personer utsatt for tortur.
Helena M. Strandli Schmidt var opptatt av ulike former for gjestfrihet i Oslo som er rettet mot fattige tilreisende. Hun bruker måltidet som linse til å se på både kroppslighet, motstand og tilhørighet.
Hans Kristian Strandstuen Rustad så på hvordan lyrikk som diktart responderer på krig, undertrykkelser og flyktningkriser. Hva tematiserer den, hvordan gjør den det, og viktigst, hvilken funksjon kan den ha?