KAD – kommunal akutt døgnenhet
Forskningsprosjektet skal beskrive generelle og orale helseforhold hos pasienter på KAD, og tilrettelegge medisinbruken blant eldre på KAD som bruker 6 eller flere medisiner. KAD står for kommunal akutt døgnenhet, og noen steder kalles det også kommunal ø-hjelp (KØH), eller kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (KØD).
– KAD er et alternativ til innleggelse på sykehus, sier professor Janicke Liaaen Jensen.
Pasienter som blir innlagt ved KAD, har en avklart diagnose, eller tilstand, men de befinner seg i en situasjon hvor de ikke klarer seg selv. Samtidig er det slik, at hele 70 prosent av dem som er blir innlagt, skal tilbake til hjemmene sine.
– Det som gjør KAD til et spesielt egnet sted å drive klinisk forskning, er at vi får mulighet til å komme i kontakt med mennesker som er i ferd med å bli relativt syke, men hvor det allikevel er mulig å hente en gevinst, sier Wyller og Liaaen Jensen. På sykehjem er det vanskeligere å få folk bedre, men her er det håp.
Et egnet sted for forskning
– Men det finnes også flere fordeler med å få forske på KAD, forklarer de to forskerne. Man slipper å oppsøke folk i hjemmene sine, og det dreier seg om relativt mange pasienter.
Hvert år legges det inn rundt 5000 pasienter på KAD og gjennomsnittlig liggedøgn er 4-5 dager.
– Dette prosjektet dreier seg altså om å se på medisinbruken blant dem som er innlagt her, forklarer forskerne. Fra vår egen kliniske erfaring, vet vi at svært mange mennesker bruker altfor mange medisiner. Det er et stort problem, spesielt blant de eldre.
Medisinbruk
Det er mange grunner til at medisinbruken hoper seg opp for den enkelte. Pasienter som er syke, kan få en resept dersom de er innlagt på sykehuset, en resept dersom de er innom legevakten, og mest sannsynlig har de også fått noen resepter hos fastlegen sin. Så legges alle disse medisinene oppå hverandre, og ingenting blir tatt bort.
– Det finnes for få instanser som ser på den totale medisinbruken hos eldre, sier forskerne. Men når noen først skal se på det, er det viktig at man faktisk har kompetanse innenfor geriatri når seponering skal vurderes. I dette prosjektet skal man virkelig vurdere medisinbruken og tilrettelegge for at hver enkelt pasient får den optimale medisinbruken tilpasset sine individuelle behov.
Prosjektet skal starte med å se på 600 personer som er lagt inn på KAD, uavhengig av hvor mange medisiner disse pasientene står på. Disse pasientene skal vurderes opp mot ulike generelle helseaspekter, og hvor oral helse også vil være et viktig parameter.
– Deretter skal man ta et utvalg på 350 personer som bruker mer enn 6 medisiner daglig, forklarer forskerne.
Tilrettelegging av legemidler
– Det er i denne gruppen man vil gjøre tilrettelegging av legemidler hos halvparten av gruppen, forklarer forskerne.
Dette vil foregå i en tidsperiode på over 20 uker. Deretter skal forskerne vurdere om legemiddeltilpasningen har en helseeffekt på mentale, orale og andre fysiske faktorer.
Gjennom dette prosjektet vil forskerne få tilgang til svært mye godt datamateriale.
– Det er derfor mulig å tenke seg at dette datagrunnlaget også kan skape muligheter for andre forskingsprosjekter, sier Liaaen Jensen avslutningsvis.