DETTE TRENGER DU PÅ KLINIKKEN:
Standard avtrykksskjeer for alginat
Alginat (Alginoplast)
Rød platevoks (Tenax)
Spritflamme
Fyrstikker
DETTE TRENGER DU PÅ STUDENTLABORATORIET:
Artikulator (Balance)
Modellgips
Lysherdende akrylat til evt prøveplate eller individuell avtrykksskje (Triad)
PROSEDYRE:
Resttannsettet skal være under kontroll med henblikk på karies og periodontitt før man begynner behandling med partiell protese.
Modeller og prøveplater m/ bittvoller lages på studentlaboratoriet MED UNNTAK AV MASTERMODELLEN/SEKUNDÆRMODELLEN !!!Studentens sekundæravtrykk leveres til laboratoriet i 5.etg.for fremstilling av mastermodell
1. Avtrykk for studiemodeller
Avtrykkene tas av begge kjever med standard rørt alginat i standard avtrykksskje. Avtrykkene skal omfatte alle gjenstående tenner og tannløse partier (ved friende: tilsvarende primæravtrykk som for helprotese)
2. Ved begrenset tanntap utføres kjeveregistrering med rød platevoks - uten gjennomslag .
Ved mer omfattende tanntap skal det lages prøveplate med bittvoll på studiemodell (prøve-prøveplate). Det blir da et ekstra besøk før kjeveregistrering og montering i artikulator. Dette lages på studentlab.
3. Studiemodeller fremstilles I blågips og monteres i artikulator
Modellene monteres i gjennomsnittsartikulator for analyse av de intermaksillære relasjoner og planlegging av hensiktsmessig utforming av kontruksjonen.
En behandlingsplan legges.
Forslag til protesedesign tegnes inn i detalj på konstruksjonsark i samråd med instruktør og godkjennes av ansvarshavende protetiker. Forslaget skal aksepteres av pasienten. Det skrives ut kostnadsoverslag som pasienten signerer på. Godkjent protesedesign tegnes inn på studiemodell.
4. Evt. ekstraksjoner og vurdering/evt. besliping av antagonerende tenner foretas.
Tenner som ikke skal være med i konstruksjonen, bør være ekstrahert minst 2-3 uker før videre protetisk behandling utføres.
Dersom behandlingsplanen involverer sadler med funksjonell kantutforming, lages individuell skje på studiemodellene.
PROTESEDESIGN:
Konstruksjonen skal være så enkel som mulig.
Konstruksjonen skal være stivest mulig, med unntak av retinerende klammere.
Protesen skal ha minst mulig kontakt med gingivalranden på gjenstående tenner
Standard materiale i metallskjelettet er Cobolt-Crom, men ved kjent allergi (Co,Cr,Ni) skal det brukes andre legeringer (f.eks titan).
Konstruksjonselementer:
Tenner:
Marker de tenner som skal erstattes. Tenner bak 1. molar erstattes som regel ikke.
Sadler:
Ved friender:
Utstrekning som helprotese.
Ved innskutte partier:
Ved tilstrekkelig nabotannstøtte med opplegg, kan små sadler (inntil 3 tenner) sløyfes og protesetennene utformes som broledd.
Sadler avsluttes 4-5mm fra nærmeste tann, oftest en premolarbredde.
Forbindelseselementer:
God avstand fra gingivalranden
Overkjeven:
Utstrekning vurderes ut fra bittforhold. Jo bedre tannstøtte, jo mindre ganedekke (som hovedregel velges midtre til fremre ganebarr). Utstrekningen er avhengig av resttannsett og tannlukers størrelse. Utgår fra skjelettet 7-8mm fra nærmeste tann.
Underkjeven:
Som hovedregel velges dentalbarr. Denne fungerer også som indirekte støtte, men er ikke et opplegg!
Lingualbarr velges ved:
a) Store diastemata
b) Korte kliniske kroner
c) Kl. III relasjon (underbitt), der dentalbarr vil interferere med okklusjon/artikulasjon
d) Ved uttalt kroneflukt på premolarer (hvis ikke plansliping lingualt er mulig for dentalbarr) og svært uregelmessig tannstilling i front.
Lingualbarren går ut fra sadelskjelettet 7-8mm fra nærmeste tann, og legges 1mm fra slimhinnen.
Opplegg:
Færrest mulig opplegg, men protesen skal ikke være synkbar!
Skal ikke legges på skråflater. Det skal slipes ut for opplegg slik at belastningen skjer aksialt på ankertannen.
På tennene 13-23: "Liggende pyramide" på singulum. På tennene 33-43: Skålform på insisale kant. På molarer/premolarer: randcrista/fossa. (Husk: Ingen skarpe overganger)
Dette krever oftest tydelig beslipning av ankertann (for aksial belastningsretning, stabilitet og plassforhold), minst 0,5 mm. Oppleggene plasseres i utgangspunktet sadelfjernt på nærmeste tann i friendekasus (avslutning av resiproke klammerarm), sadelnært ved innskutt.
Retensjonselementer (klammer):
Færrest mulig klammere. Den retinerende klammerarm (i undersnitt) skal være fjærende og den resiproke (på prominenslinjen) skal være stiv. Unngå helst retinerende klammere mesialt for rotasjonsaksen ved friender. Unngå kryssing av gingivalranden på resttannsettet. Klammerarmen bør ikke plasseres nærmere gingivalranden enn 1 mm.
Det er viktig å vurdere ankertannens kurvatur og retensjonsmulighet (evt. modifiseres med composit ). Undersnittets størrelse vurderes i forhold til klammertype/materiale.
ARBEIDSGANG GJENNOMGÅS i samråd med instruktør
Denne prosedyren bygger på:
Molin Thorén, M & Gunne ,J (eds.): Textbook of Removable Prosthodontics. The Scandinavian Approach. Munksgaard 2012
Karlsen Kjell: Avtagbare partielle proteser. I: Nordisk klinisk odontologi 1973, bind 5
Materialer som benyttes ved IKO:
Alginoplast
Rød platevoks (Tenax)
Triad LC, DeTrey Densply, Kulzer Palatran