DETTE TRENGER DU:
- Godt lys, sonde, 2 speil, pinsett, lommedybdemåler
- Røntgenbilder (oppdatert status)
- Pulpatester etter behov
- Studiemodeller i artikulator (normalt ikke nødvendig ved krone)
FORUTSETNING:
- Odontologisk diagnostikk er et omfattende felt, og det følgende er ikke ment som en uttømmende beskrivelse av alle forhold.
- Hensikten er å gi forenklede retningslinjer for hvilke hovedelementer som alltid må inngå i undersøkelsen.
- Det må først utarbeides en tentativ plan som diskuteres og justeres sammen med pasient og instruktør før endelig vurdering av ansvarshavende tas. OBS 1
PROSEDYRE
1. ANTALL OG PLASSERING
Færrest mulig tenner benyttes som pilarer.
Normalt lages innskutt bro med én pilar på hver side av tannluken.
Under gunstige forhold lages ekstensjonbro med pilaren(e) posteriort for det hengende ledd. OBS 2
2. INDIKASJONER FOR ØKNING AV ANTALL
Dersom den valgte pilar har betydelig redusert periodontium. (Når 1/3 av roten er eksponert er halvparten av tannens støtte gått tapt)
Dersom tyggebelastningen på broen har store horisontale komponenter.
Dersom det er tegn på funksjonell hyperaktivitet.
3. INDIKASJONER FOR UKONVENSJONELL PLASSERING
Dersom tennene nærmest luken er intakte, og posterior tann trenger kronerestaurering, vurderes barr-bro.
Dersom lateral skal erstat tes, og sentral trenger krone restaurering, velges denne som anterior pilar for eksten sjonsbro.
Solide hjørnetenner med godt periodontium kan fungere som anteriort feste for ekstensj onsledd for første premolar.
4. FORHOLD MELLOM VITALE OG AVITALE TENNER
Rotfylte tenner er fullverdige bropilarer med ett unntak: De innebærer økt risiko for teknisk svikt ved ekstensjons broer. OBS 3
Enhver rotfylt tann og dens periapikale forhold vurderes spesielt med tanke på revisjon av den endodontiske behand ling før tannen benyttes som bropilar.
Rotfylte tenner må bygges opp med stiftkonus dersom den koronale restsubstans ikke gir tilstrekkelig mulighet for kroneretensjon.
FORHOLD MELLOM INTAKTE, PLOMBERTE OG KRONERESTAURERTE TENNER.
Intakte tenner, og tenner med bare små fyllinger forsøkes spart for beslipning.
Tenner med store fyllinger er ofte vel egnet som pilarer for bro.
Dette gjelder også tenner med eldre kronerestaureringer. (Disse representerer ofte en diagnostisk usikkerhetsfaktor før den gamle restaureringen er fjernet.)
Spesiell vurdering av tannstilling:
For å lage en estetisk og funksjonelt vellykket bro med god retensjon og tilfredsstillende hygieniske forhold, er det nødvendig at de aktuelle pilarers røtter har en rimelig gunstig:
1. Aksestilling i forhold til innførsels- og belastnings retningen.
2. Posisjon i forhold til den tenkte broutformning og de tilgrensende deler av tannbuen.
3. Erupsjonsgrad i forhold til den planlagte gingivale begrensning, kronelengde og bittplan.
Dersom disse forutsetningene ikke er gode i utgangspunktet, kan tennene likevel bli gode pilarer etter kjeveorto pedisk og/eller kirurgisk forbehandling.
OBS – Kvalitetskontroll
Eventuelle forbedringer man kan oppnå, må alltid vurderes mot mulige negative konsekvenser av protetisk behandling.
Denne prosedyren bygger på:
Rosenstiel, Land, Fujimoto. ”Contemporary fixed prosthodontics” (2006) kap 3: ”Treatment planning”
Validert av: Avdeling for protetikk