Definisjoner og nomenklatur

Protese- av gresk prothesis- å stille frem kunstig erstatning for en tapt legemsdel

Partiell protese- avtagbar protese som erstatter et begrenset antall tenner og eventuelt deler av en kjevekam.

Skjelett- den støpte metallkonstruksjon

Kombinert protetisk arbeid- kombinasjon av fast og avtagbar proteser.      

Kombinert protetisk arbeid, krone med støpt opplegg  for avtagbar protetikk.

Protesetenner- anatomiske kunsstofftenner, i akryl, kompositt eller porselen

Protesebasis- protesens totale anleggsflate mot gingiva

Sadel- den delen av basis som hviler på kjevekammen.

Innskutt sadel- sadel mellom to tannluker

Friendesadel- Sadel distalt for restannsettet, enkel- eller dobbelsidig.

Forbindelseselementer- Barrer(skinner) som binder sadler sammen.

Dental barr- skinne som plasseres dentolingualt på singulum.( i underkjeve)

Lingual barr- skinne som plasseres lingualt for for kjevekammen uten at det er kontakt. Passivt forbindelseselement
                      ( i underkjeve)

Sublingual barr- Kraftigere og dypere beliggende barr, en foregående.( i underkjeve)

Ganebarrer- som forbinder sadler i overkjeve. Kan være plassert anteriort eller posteriort
                     (posterior eller anterior palatinal barr).

Retensjonselementer- De deler av protesen som holder igjen når den utsettes for drag.

Aktive retensjonselementer- retinerende klammere, attachment, patentfester, protesebasis.

Passive retensjonselementer- stabiliserende klammere, indirekte støtter.

Støtteelementer- de deler av protesen som overfører belastningen fra denne delen av protesen til restannsettet
                             eller deler av resttannsettet.

Direkte støtteelementer- aktive opplegg (sadelnært eller sadelfjernt), onlays,(okklusal- eller incisaldekke),
                                           stoppet attachment.                                                                                                               

                                                    
              Sadelnære opplegg ved innskutt sadel.                                    Sadelfjerne opplegg ved friende.

Indirekte støtteelementer- passive opplegg( frontalt for rotasjonsakse), dentalbarr.

Støttearealet- det avgrensede området som fremkommer når rette perifere linjer trekkes mellom samtlige
                        retensjonselementer.

Retensjonslinjen=klammerlinjen –opphengslinjen mellom to retinerende klammere plassert på hver side av midtlinjen.
                                                      Den  bør deles i to tilnærmet like store deler om mulig.

Rotasjonsakse- den tenkte akse gjennom de mesiale oppleggende ved friender. Ved kombinasjonproteser går den
                           gjennom opplegget, distalt i den innskutte sadel.

                                          

Praktisk:  retinerende klammere må ikke plasseres frontalt for rotasjonaksen. Stabiliserende klammere kan andvendes.

Prominenslinjen- som angir tannens største omkrets i den valgte innførselsretning.

Retinerende klammerarm- vestibulær. Aktiv fjærende arm plassert gingivalt for prominenslinjen, i undersnitt.

Stabilisernde klammerarm- vestibulær passiv arm plassert incisalt for prominenslinjen.

Resiprok klammerarm- oral passiv, som motkraftsarm til den retinerende klammer, plassert incisalt for prominenslinjen.

Dobbeltklammer- den toarmede klammer, dobbeltsidig oppleggsklammer er prototypen på en klammer. Når friender
                              er involvert bør den fremstilles i trukket materiale, helst en gullegering. Resiprok arm støpes som
                              regel i et med skjellettet.

Back-action-klammer- en lang sammenhengende arm som griper om like mye av tannen som en dobbeltklammer.
                                      Ekstra fjærende klammer. Benyttes på premolarer og molarer, både ved sadler og sluttede
                                      tannrekker. Støpt back-action frakturerer ofte pga dimensjonering.

Roach-klammere- en familie ulike barrklammere med lang, sterkt fjærende arm som ender i en retinerende anlegg
                               (ofte bokstavutformet) på en eller flere tenner. T-klammer har ofte dominert på fronten, men den
                               må sikres en solid forankring av opplegget.

Estetikk holdes mot pasientens toleranse ettersom barren krysser gingiva og følgelig må legges godt fra denne.

Sidene er utarbeidet av Lidvard Hjørungnes Jr og Jens Petter Finstad, Kull H01