Historikk

Waterloo helsett

"Protese" er gresk og betyr "tillegg"(1).
Tannproteser er erstatninger av tapte tenner, tapt tannsubstans og/eller annet vev som gingiva og alveolært ben(2)

Tanntap kan spores helt tilbake til hodeskaller av Cro-Magnon folk for 25 tusen år siden(3), men en kortfattet protetisk historisk oversikt kan inkludere:

  • 2600f.Kr -Gravfunn av molar fiksert til nabotenner med gulltråd(4).
  • Etruscaner ca700f.Kr. laget tannproteser, den tid da munnvann av kokt vin og hundetenner egentlig skulle hindre tanntap(3,5).
  • De første primitive tannproteser på ble laget av dyretenner, biter av elfenben, tenner fra hvalross og flodhest. Disse var festet med ulike typer festeanordninger, og hovedsakelig laget av estetiske grunner(3,5).
  • Oldtidens grekere og romere så på proteser som statussymbol da de var svært kostbare(3).
  • George Washington(1732-1799), USAs første president var rammet av tanntap og dårlig tilpassede proteser av metall og heste-/esel-tenner(5,6).
  • Pierre Fauchard (1678-1761), en fransk kirurg, anses som den moderne odontologiens far. Hans bok "The Surgeon Dentist, A Treatise on Teeth" anses som den første teoretisk byggesten innen odontologien(3).
  • I 1774 lagde Duchateau og Dubois de Chemant helproteser med porselentenner. Disse råtnet ikke, men var svært hvite og frakturerte lett. I 1808 lagde Giuseppangelo Fonzi en single porselenstann med stålklammere(6).
  • 1800-tallets proteser var av dårlig kvalitet, og det ble brukt tenner fra henrettede kriminelle og fattige som "solgte" sine egne. Napoleon Boneparte ved Waterloo i 1815 førte videre til at over 50.000 unge soldaters død ga god tilgang til unge tenner. De fleste tenner som ble stjålet av lik på slagmarken endte opp i England som "must-have" blant de velstående tannløse. Waterloo-tenner ble en kjent term, som også ble brukt om tenner sendt til Europa etter den amerikanske borgerkrig i 1860-årene, rett før kunstige tenner overtok markedet da vulkanisert gummi muliggjorde individuell tilpasning av pasientens munn(5,7).

Materialkunnskap har i senere tid medført markant bedring for tannproteser med et mangfold avtrykksmaterialer, metallegeringer og akrylmaterialer. Norge hadde i 1970 omkring 306.000 protesebærere, trolig med synkende trend grunnet bedret hygiene og økonomi, samt flere behandlingsalternativer. Historiske samlinger kan ses ved:

1. Odontologisk Fakultet i Oslo (i kjelleren).
2. Tannlegemuseet på Bygdøy Folkemuseum.
3. Sandvigske samlinger, Maihaugen, Lillehammer.
4. Norsk skolemuseum på Møllergata Skole i Oslo.

Publisert 21. des. 2010 13:18 - Sist endret 21. des. 2010 13:25