Resorpsjon av kjevekammen kan medføre at protesen ikke passer, spesielt etter tannekstraksjoner og langvarig protesebruk. Man må regne med opptil 2 mm kjevekamsvinn etter tannekstraksjoner, og senere 0,1-0,2 mm årlig.(10).
Foring:
Foring er å korrigere protesens underside slik at den passer bedre mot underlaget, f.eks ved bensvinn og dårlig tilpasning.
Det finnes ulike foringsmaterialer, både som permanente og temporære løsninger, og hvor noen kan gjøres direkte i
klinikken, mens andre sendes til tanntekniker for ferdiggjøring.
Avtrykk for permanent foring av en utilpasset sadel.
Eksisterende sadel brukes som avtrykksskje.
Rebasering:
Rebasering er å skifte ut akryldelen på protesen. Dette var vanlig da det ble brukt porselenstenner, men gjøres gjerne i dag i forbindelse med frakturer i akryl, og kan gjøres med eller uten foring. Med andre ord, kan man bevare eksisterende protese som den er, men med ny basis i akryl (rebasering uten foring), eller ved ny basis i akryl tilpasset kjevekammens
endrede form (rebasering med foring).
PS!!!! Ofte brukes uttrykket rebasering i dag, der vi egentlig snakker om foring!
En protese kan føre til ubehag mot underlaget, som gnag og infeksjoner, pga av f.eks ujevnheter eller sopp.
Dette er spesielt uttalt hos immediat-protesebrukere, med stor endring av underlaget pga resorpsjon. Mot
dette kan man bruke en midlertidig løsning som "tissue-conditioner", som forer opp protesen og hindrer
mekanisk gnag, og dermed beskytter mot protesetraumer. Etter at slimhinnen har normalisert seg, må protesen med "tissue conditioner" sendes tanntekniker for å erstatte " tissue-conditioner" med permanent materiale.
Tissue-conditioner, type Visco-gel.
Sidene er utarbeidet av Lidvard Hjørungnes Jr og Jens Petter Finstad, Kull H01