¡Bon día, Barcelona!

Nå har jeg vært i Barcelona i 9 dager, og det er på tide med en liten oppdatering. Jeg kom ned til Barcelona søndag for en uke siden, og bodde de første to nettene på hotell, før jeg flyttet inn til familien jeg skal bo sammen med her nede. Jeg bor sammen med Rosa og datteren hennes Marta, som er 20 år og studerer juss. De er veldig hyggelige, og snakker ikke mye engelsk – veldig fint for en som vil forbedre spansken! Rosa lager ferskpresset appelsinjuice hver morgen, fra appelsinene som står og godgjør seg i solen på verandaen. Jeg kunne ikke bedt om et bedre sted å bo!

Bydelen jeg bor i heter Muntaner, og er kjent for sine lange, bratte gater. Til tross for at bydelen ligger veldig nære sentrum, er det stille og rolig her, og stort sett ingen turister. Det er også flere parker rett utenfor døren, hvor det er deilig å gå seg en tur nå som været begynner å bli varmt. Jeg bor dessuten veldig nære togstasjonen her, slik at jeg kan hoppe på togene som går rett til skolen. Det er enklest å komme seg til skolen med ”ferrocarils”, som for meg virker som en blanding av t-banen og togene vi har hjemme i Oslo. Disse stopper rett utenfor skolen, og hele turen tar meg 25 minutter. Ikke verst!

Når det gjelder skolen, så har jeg tre klinikkøkter i uken, to klinikkøkter av fire timer på fredag og én på lørdag. Det vil si at jeg er på skolen fra klokken 14-22 på fredager og 10-14 på lørdager. I løpet av de fire timene pleier man å ha minst to pasienter, man kan også ha flere når man får opp tempoet litt. Foreløpig har jeg hatt to pasienter på de fire timene, og da har jeg hatt ganske god tid. Her jobber man som clinical partners, noe som er veldig greit for en som er ny på universitetet. Det er fint å jobbe sammen med noen som vet hvordan systemet fungerer, hvor jeg finner utstyr og hvordan jeg skriver papirjournalen (på spansk selvfølgelig).  På universitetet her brukes også et elektronisk journalsystem, men fordi mange av professorene synes dette er vanskelig og nytt, fører man journalen dobbelt opp. Det var litt vanskelig å vite hva jeg skulle skrive i starten, men etter litt hjelp fra mine clinical partners går det bedre nå.

På Universitat Internacional de Catalunya må studentene betale et depositum for å låne en boks med instrumenter, samt sett med turbin og vinkelstykke. Boksen med instrumenter rommer alt man trenger for undersøkelser og deler av behandlingen, og når du er ferdig med pasienten leverer du hele boksen til sterilsentralen. Noen timer senere ligger den ferdig vasket og sterilisert i skapet ditt. Systemet er nesten slik som med klinikktøyet på UiO. Det man ellers trenger av utstyr bestiller man gjennom dataen, og henter det ut i en luke utenfor klinikken. Skal man gjøre kariesbehandling, bestiller man ”Tupper Obturación”, og får en boks med alt man trenger av kompositt, bonding, syreets, kofferdam og så videre. Man bestiller samtidig en ”Tupper”, en tom boks til å legge det brukte utstyret i når man er ferdig. Jeg synes det er et smart system, og det går mye fortere enn å plukke én og én ting av det man trenger.

Jeg har hatt noen pasienter så langt, og min oppfatning er at den generelle tannhelsen er noe dårligere her i Spania enn i Norge. En av pasientene mine var 14 år, og hadde behandlingskrevende karies i samtlige molarer. Jeg hadde også en jente på 6 år med en del karies. Jeg har riktignok ikke hatt så mange pasienter på barneavdelingen i Oslo ennå, men det er det inntrykket jeg sitter med foreløpig. Det jeg også synes er annerledes her, er at foreldrene ikke blir med inn på klinikken når barna har time. Til og med jenta på 6 år ble med inn på klinikken helt alene. Det gikk riktignok veldig bra, hun fikk hygieneinstruksjon med en ”magisk”, lilla plaquetablett, rens og fluorbehandling i skinne med jordbærsmak, og var storfornøyd.

Prosedyrene på klinikken er ganske like som i Oslo. De er veldig nøye på bruk av kofferdam her, så på fredag fikk jeg gleden av å sette kofferdam på 28 for å legge en fylling der. Jeg tenkte i utgangspunktet at det kanskje var bedre å trekke tannen, men det ble i stedet en fin, liten fylling. På lørdag hadde jeg en pasient som skulle ha ”primera visita” eller første besøk, også kjent som journalopptak hjemme i Oslo. I likhet med hjemme var det en lang liste med sykdommer man skulle gå gjennom, og en grundig ekstra- og intraoral undersøkelse. Heldigvis hadde jeg en jukselapp, så det gikk fint å spørre om alt på spansk. Det som er annerledes, er at man måler lommer på alle pasienter, selv barnepasienter. Man måler derimot ikke lommer på alle tenner, men på tre utvalgte tenner i hver kvadrant. Dette gir et fint overblikk. Ellers er mitt intrykk at de fleste av pasientene med periodontitt behandles av studentene som går på ”Master” i periodonti, og ikke på allmenn voksen. Systemet her er litt annerledes – det er vanlig å ta en ”Master” etter de fem årene på studiet, for å få mer klinisk trening.  Man kan ta masteren på to eller tre år, og da har man lange dager på klinikken mandag til fredag for å få gjort så mye klinisk arbeid som mulig.  

På onsdagene kan jeg være med å assistere studentene som går på master, og det er på periodonti-avdelingen det er mest kamp om å få være med blant utvekslingsstudentene. Jeg håper jeg kan være litt forskjellige steder slik at jeg kan få sett mest mulig. Klinikksjefen har også sagt at vi utvekslingsstudentene kan få lov å ta noen kliniske fotos til masteroppgavene våre om vi ønsker det.

Foreløpig har jeg blitt kjent med utvekslingsstudenter fra Peru og Frankrike, og han jeg er clinical partner med på fredag kveld er fra Montpellier. Han er ferdig med 5,5 år på tannlegestudet i Montpellier, og er ferdig tannlege til sommeren etter 6 mnd med praksis på UIC. Han kom til Barcelona i slutten av januar, og snakker veldig bra spansk. Man skulle kanskje tro at det ville bli litt språkproblemer når en franskmann og en nordmann skal jobbe sammen om spanske pasienter, men det går faktisk veldig fint.

I de andre øktene er jeg clinical partner med to spanske studenter på henholdsvis tredje og fjerde studieår. De på tredje studieår begynte med pasienter i fjor høst, mens de på fjerde begynner å bli ganske drevne. Jeg merker likevel at vi nok har mer klinisk trening i Oslo, og at vi har gjort mer endodonti og protetikk. Her har jeg per dags dato bare lagt fyllinger. Mitt inntrykk er derimot at de er enda mer opptatt av å få fyllingene til å likne så mye som mulig på en ordentlig tann, og der kan jeg virkelig forbedre meg. Når den ene partneren min hadde lagt en fylling, klarte jeg nesten ikke se hvilken tann hun hadde behandlet, for fyllingen var så fin. De sparer også veldig på materialene her, og bruker ikke mer kompositt enn nødvendig – det er det fint å øve seg på til man kommer ut i jobb!

Utenom skolen har jeg brukt min første uke på å utforske byen, se turistattraksjoner som la Sagrada Familia og Casa Battló av Antoni Gaudí, og ikke minst spise betydelige mengder tapas. I går var jeg på to museer sammen med to kullvenninner fra Peru. Alle museene i byen har gratis inngang første søndag i måneden, så vi benyttet anledningen til å besøke Museu Nacional d´Art de Catalunya og Centre de Cultura Contemporánia de Barcelona. På sistnevnte museum var det en spennende utstilling ved navn +HUMANS, som handlet om hvordan mennesker kan bruke teknologien nå og om hundre år.

I helgen var jeg også på en fest for tannlegestudentene, ”OdontoBBQ”. Det var litt som rebusløpet hjemme, hvor alle kullene skulle kle seg i ulike farger, konkurrere mot hverandre og ikke minst spise masse god grillmat. Festen ble holdt på en hytte langt ute på landet, med utsikt til de vakre Montserrat-fjellene. Det blir nok neste turistattraksjon jeg besøker!

¡Hasta luego!