Hmpf.

Jeg: Kunne jeg være så snill å få låne en saks?
Kontordamen: Hva skal du bruke den til da?
J: Klippe
K: Klippe i hva da?
J: Papir..
K: Jeg kan dessverre ikke låne deg saksen uten at du forteller nøyaktig hva du skal klippe?
J: Neivel..?
K: Det beste er egentlig om du tar med det du skal klippe hit, og så ser jeg hva du skal klippe. Ja, jeg tror vi sier det sånn.
Dumme meg som har glemt å sette pris på vilkårlig sakseutleie i hjemlandet. 
Det skal sies at saksen riktignok skulle brukes til å dele en binders i to for å dirke opp hengelåsen på skapet til Sophie da hun hadde låst nøklene sine inne, men noe sier meg at heller ikke denne historien ville gitt meg privilegiet av å få låne denne dyrebare saksen.

Ellers har jeg gjort banebrytende arbeid i dag. Jeg har sementert mitt første inlay. Planen var i hvert fall at jeg skulle sementere mitt første inlay, men slikt arbeid er meget komplisert, og det krever at ansvarshavende i kariologi er tilstede og observerer hele sulamitten. Her benyttes heller ingen RelyX, men et hav av preparater med en bruksanvsning på lengde med montering av et IKEA-kjøkken. Stort sett satt jeg ved pasienten og penslet litt med ulike preparater assistentene mine ga meg, mens de sa at jeg var flink. Pensle, det kan jeg visstnok. I mellomtiden kom også dekanen innom for å høre hvordan det sto til, mens instruktøren min skrøt av den fantastiske sekundære remontasjen jeg har gjort. Dekanen nikket og smilte mens jeg penslet videre, og humret for meg selv over å få ros for noe strengt tatt instruktøren gjorde for meg (slikt alvorlig arbeid kan nemlig ikke studenter gjøre. Sense the irony).

Ellers lite nytt fra Syden. Har besøkt Volkswagens snobbefabrikk der de håndlager Phanteon-biler og vært på bar-til-barrunde med norske venner for å teste drinkeutvalget i Neustadt. Snart ut og kjøpe saks som jeg kun skal låne ut til de som betaler for slitasje. Utveksling FTW.