Sprechen Sie Englisch?

 Nøkkel mottatt. Mor og stefar har vinket farvel, og alene står jeg i Tysklands "Roma". Den vakre byen som tyskerne har bygget opp fra grunnen etter "Teppebombingen" i WW2 (Som tyskerne til stadighet vil minne meg på). Tyskmessig fikk jeg en egotrip i går da vi møtte på et ektepar fra Hamburg, som viste seg å snakke "hochdeutsch", og ikke i nærheten av den fæle dialekten de snakker her nede. Likevel forsto jeg i hvert fall 80% av de tingene studentveilederen sa om ting som må ordnes for å få innpass i det tyske bofellesskap, og kun da hun begynte å snakke om registreringer av sykeforsikring etc. måtte jeg be om et snev engelsk. For ja, det må registreres. Helfokortet er vel nok tenkte jeg (det har jeg allerede sendt kopi av), men neida, her må man møte opp på et forsikringsbyrå, vise frem alt av forsikringer før de lager et dokument jeg må levere på fakultetet. Jeg må møte opp på bykontoret og registrere meg som borger, og oppgi sivil status, religion, adresser i Norge og her, varighet av opphold +++. Neverending story. Erasmus må ha dokumenter meg her og der, og studentbeviset må ha eget passbilde og lamineres. Og bortsettfra studentveilederen og den ene i kollektivet snakker INGEN engelsk. Flott.