Jeg undrer virkelig hvordan han får det til!

Dr. Omer blir etterfulgt av tre nysgjerrige skandinaviske studenter hver tirsdag formiddag. I løpet av 3,5 timer rekker han å undersøke og behandle 13-15 pasienter. Her snakker vi pasienter som har fått eller skal få kreftbehandling, og som har fjernet hele eller deler av maxilla eller mandibelen. Lettere sagt, er dette pasienter som er svært vanskelige å behandle, og som ingen andre tannleger i Irland tør å røre. Dermed må de komme til DDH (Dublin Dental Hospital) for å få behandling hos Dr. Omer, som lager proteser som dekker ganen og alle hulrommene. Det er ikke bare proteser, men generelle protetiske konstruksjoner, alt fra løst til fast.

Først en liten, lynrask gjennomgang av paientens tidlige diagnose og behandlingsplan, før vi går inn i båsen og setter igang:  "Mr. / Mrs. X,  I have three students with me today, Anne and Jacob from Sweden, Elham from Norway " sier han og viser oss hvordan en grundig undersøkelse skal gjøres. (uttalelsen av navnet mitt er forøvrig helt perfekt, og jeg er sååå fornøyd!!)  " remmember to check the tongue, ask them to say 'AaaAaa' , and the mucosa, very important! " legger han til, justerer lyset frem og tilbake og kikker GODT overalt, hvor det er mulig å titte inn. "You have to do it every time they come in for a review, right!"  Vi er selvfølgelig enige alle sammen, og nikker i vei, samtidig som vi blir satt ut av synet som venter oss. " Look, there's sinus" legger han til og viser oss åpninger til sinus, her er det åpning til både sinus maxillaris og opp til nesehulen. Hele ganen er borte! Jeg bare sier en ting: det er ikke akkurat enkelt å ta avtrykk, av slike pasienter. For hvis avtrykksmaterialet kommer seg inn i en av åpningene og siger inn og stivner inn i f. eks sinus, så har vi et problem, da er GA neste!  

Øktene går for det meste til å justere kompliserte proteser, ta VANSKELIGE avtrykk, rutinesjekk, implantatbehandling og lage eventuelle behandlingsplan for pasienter som skal få strålebehandling. Det kan også være helt enkle ting som erstatning av tapte fyllinger og lettere kariobehandling. Alt dette gjøres av Dr. Omer. Her blir vi forsynt med massevis av tips og triks. Alt fra å holde speil, til undersøkelsesteknikk, tips til avtrykk, materialer, diagnoser, røntgendiagnstikk og ++++++++++. Ofte står vi og diskuterer ulike materialer, og bruksområder, eller teknikker, og her er det alltid spørsmål om hva vi bruker i Norge og Sverige, og hva de bruker her i Dublin. Dentale materialer står ganske høyt i min huskeliste for ting jeg må lese grundig på! Sammen med en HAUG med patologiting som ble gjennomgått med Dr. Clark i oralkirurgiøkten, men det er en heeeelt annen historie..

Ellers er Dr. Omer veldig flink til å prate med pasientene på en avslappet (noe uformelt) og rolig måte. Han har alltid noe gullkorn som han kommer med til pasientene, som gjør hele prosessen litt behagelig for dem. Behandlingen avsluttes ved at pasientene er fornøyde og takknemlige, enda de tidligere har hoppet opp og ned i stolen et par ganger. 

Det er i grunnen ganske synd å se at han bruker verdigfull tid på enkle behandlinger som å tilpasse proteser, eller å legge midlertidige fyllinger. Som han selv også sier, er dette arbeid som hvilken som helst tannlege enkelt kan utføre, men pga. økonomiske situasjonen i Irland, så vil ikke privatpraktiserende tannleger utføre noen form for behandling på disse pasientene. Da skolen ikke ha råd til flere spesialister, blir det til at Dr. Omer må ta seg av ALT! Dermed blir det laaange ventelister på behandling for pasienter med større behov.

Men heldigvis er han ikke helt alene. Ikke bare er det 3 studenter som henger seg på etter ham i hver lille bås, men det er rundt 4-5 sekretærer, to tannleger og noen få tannpleiere (tror det er to stykker) som samler seg i Clinic1- bay 1.1 hver tirsdag formiddag og jobber iherdig mot lunsj, med et felles formål, å gjøre livet til pasientene litte gran lettere. Så ofte føler vi tre at vi er mer i veien for sekretærene som jobber for fullt for å sprite av, dekke opp, hente inn nye pasienter, og holde orden i utstyr, og sist men ikke minst assistere Dr. Omer om det trengs. 

Ja, for de fleste av pasientene har store taleproblemer, for ikke å snakke om spiseproblemer. For dem er en god protese som sitter godt og fungerer godt gull verdt. Her er det funksjon som prioriteres i første omgang. Estetikken er viktig. men kommer på en god andre plass. 

I grunnen er det meget trist ( men ufattelig lærerikt) for oss å være observatører på tirsdager. Anne undret idag på hvordan det er mulig for pasientene å venne seg til tilværelsen med svære klumpete proteser. Ja, tenkte jeg, det er helt utrolig at menneskekroppen kan venne seg til noe så stort og ukomfortabelt. Det som fasinerer mest er humøret til noen av pasientene. De fleste av pasientene er så hyggelige at man undrer på hvordan det er mulig med alt det de har vært gjennom. Selvfølgelig hjelper det å ha en behandler som Dr. Omer, som er så flink og hyggelig. Jeg blir virkelig inspirert, både av pasientene og av Dr. Omer.  Nøkkelen må være å ha godt humør! 

Men nok om Maxillo facial med Dr. Omer. 

Jeg har i den siste tiden har fått gjort litt av hvert: 

Blant annet har jeg vært med verdens snilleste og flinkeste Dr. Clark på Oralkirurgi, tatt opp journal. Og har tatt en biopsi. Oralkirurgi med Dr. Clark er virkelig noe i seg selv. Fra hun kommer inn i båsen, til neste gang vi skal kalle henne inn har vi ca. 10 min. Da skal vi ta opp kirurgisk journalopptak, undersøke, skrive journal, diff.dig, og forslag til behandlingsplan. Når hun kommer inn, går hun gjennom alt, og absolutt alt.. og stiller oss spørsmål. Her er det OFTE at man føler seg dum.. men så lærer jeg da... (forhåpentligvis..)  Den dagen var det flere pasienter med ulike typer osteonekrose som var innom, som vi fikk sett litt på. Sselvfølgelig var det etterfulgt av mange spørsmål fra Dr. Clark. 

Mottaksklinikken er også noe vi har fått vært litt med på. Der fikk jeg også journalopptak, og drenering av en abcess uten LA..(ikke at det hadde hjulpet så mye). Pasienten var selvfølgelig livredd for tannbehandling, noe han klart å tydelig fortalte meg rett før jeg skulle starte undersøkelsen. Rotresten som jeg hadde håpet på at jeg skulle få trekke ut, ble dermed liggende *skuffet*  ... så ingen exing på meg enda! =/ men så vet jeg hvordan jeg skal behandle slike situasjoner neste gang da.. 

Så har jeg også fått egne pasienter, og fått gjort litt av hvert. Blant annet to endo, resemntering av stiftkonus, og oppbygning av en 3er med compositt, noe pasienten min var svært imponert over. Det er så godt å få noen hyggelige tilbakemeldinger av pasientene! også sier folk takk for behandlingen de får.. Det er et nytt fenomen for meg! :) 

Siden det her er min blogg, så får jeg vel skryte litt av at jeg gjorde en hel endo på en 17, uten hjelp fra instruktør! Og med flink assistent som satt og fylte på irrigasjonsvæske og hjalp meg med til å holde suget. Dermed følte jeg meg, for første gang, som en tannlege!!! =D Ja, det er utrolig deilig å få lov til å være litt selvstendig, og jobbe litt i fred og ro!!

For å avslutte uken med klasse så har vi paedo-lab på fredager. Og hva er det, spør du? Jo, det er propedeutisk trening i pediatrien!! Her har vi hatt noen virkelig bra forelesninger, noen OK prepp-trening på melketannsettet (i frasaco - og humane tenner), og avsluttende eksamen i paedo (som jeg ble anbefalt å ta sammen med de andre). Nå skal vi (inkl jeg) være klare til å ta imot barnepasienter etter påskeferien (enda en ting som står på leselisten!!!) Jeg lurer på hvordan det kommer til å gå!

Ellers så har det vært laaange skoledager, 8:30- 5. Med forelesninger og  seminarer i lunsjen, eller forelesninger etter 5. Det er noe jeg egentlig ikke må gå på, men jeg digger jo forelesninger, så det skal mye til for at jeg går glipp av noe her! Det har også vært noen PBL-seminarer, og de er obligatoriske.. dessverre!  

Neste gang er det tid for å fortelle litt om det sosiale! =) Kanskje jeg til og med finner noen bilder på Iphonen som kan brukes her.. men nå er det sengen som kaller..

Elham