Marianne Bergem

Jeg er 23 år gammel og ei «ækte Trønder-pi» som flytta til Oslo for å begynne på
tannlegestudiet.

Jeg har alltid visst at jeg skulle bli tannlege. Det bestemte jeg meg for da jeg trakk ut en melketann på en klassekamerat i
1. klasse på barneskolen. At jeg egentlig ikke hadde noen anelse om hva en tannlege gjør var uvesentlig. Heldigvis har jeg nå etter 3,5 år på
studiet lært mye spennende og fått erfare deler av hva det vil si å være tannlege. Et par skrubbsår og hjernerystelser pådratt under kirurgiassistering (skjønner ikke hvor det gulvet kom fra) har ikke stoppet meg så langt og nå går turen til Irland for å lære hvordan odontologi foregår der.

Det blir interessant å se hvordan klinikken er organisert og hvordan resten av undervisningen er lagt opp. Jeg liker å reise og har vært på interrail, og andre turer, både alene og med venner. På denne turen er jeg så heldig å ha selskap av medstudent Henriette Hollingen. Hennes sprudlende humør og joviale moldedialekt får enhver til å føle seg ivaretatt.

De tre neste månedene er vi altså to tannlegestudenter fra Universitetet i Oslo som skal lære oss å trekke tenner og synge Wild Rover på den lokale puben. Førstnevnte helst på dagtid og under oppsyn av dyktige instruktører på Trinity College of Dublin. Jeg synes selv det har vært spennende og inspirerende å lese bloggene til tidligere utreisende. Derfor skal jeg forsøke å skrive noe halvveis fornuftig om hvordan det er å være tannlegestudent i Dublin.
Følg med!