Første uka i Paris

Ankomst til Paris

Søndag formiddag landet vi på Charles de Gaulle flyplass. Det vil si at vi var et godt stykke unna Paris og planen var tog og t-bane. Grunnet arbeid på reiseveien måtte vi finne en alternativ rute inn til Paris, og allerede her opplevde vi språkutfordringer. Da kom fransken fra videregående skole godt med.

Ved ankomst til studentbyen møtte vi på en del vanskeligheter. Siden det var søndag, var ikke resepsjonen i det Norske Huset (Maison de Norvege) åpen. Derfor måtte vi hente nøklene i det tyske huset på motsatt side av studentbyen. De som jobbet der kunne ikke kommunisere på engelsk og etter flere timer fikk vi ordnet oss ett rom. Å komme på en søndag var litt uheldig, ettersom ingen kunne ta oss imot.

Cité Internationale Universitaire 

Studentbyen er inndelt i hus som representerer ulike land. Hovedbygget inkluderer studentrestaurant, bibliotek, treningssenter, basseng (som ikke er åpent nå), bank og informasjonssenter. 

Det norske huset har, til tross for navnet, beboere fra både Norge og fra andre land fordelt ca. 50/50. Vi fikk et rom hver hvor vi har seng, bord, klesskap og vask. Det er 4 felles toaletter og felles dusjer, samt felleskjøkken i hver etasje. Resepsjonen er åpen fra 8-20 og resepsjonistene er behjelpelige ved behov (men ikke på søndag). De kan ok engelsk.

Første skoledag 

Før vi endelig fikk omvisning i Hôpital Charles Foix, hvor vi skal være i de neste 3 måneder, måtte en god del papirarbeid på plass. Vi fikk informasjon fra Erasmus-kontakt på odontologiske fakultet i Paris, og besøkte tannklinikken på sykehuset dagen etter. 

Vi la fort merke til at det er viktig å ta initiativ. For å få utbytte må du selv finne studenter og professorer, og få spurt om å bli med på ulike behandlinger. En vanlig skoledag varer fra 08.30 til ca.18.00, men det kan ofte bli lengre - blant annet assisterte vi på kirurgisk ekstraksjon til ca. 19.00 på vår aller første skoledag.

Her har hver student rundt 4-5 pasienter om dagen, og ofte jobber de to og to, hvor den ene er assistent. Ulikt fra Norge varer utdanningen i 6 år, og de på sisteåret fungerer som instruktører for kullene under. Allerede på andre året får studentene jobbe i klinikken som assistenter for eldre studenter, samt professorer som har egne pasienter. En annen forskjell er at instruktører involverer seg i mindre grad og er mer til veiledning ved vanskelige og unike situasjoner. Altså tar studentene som regel avgjørelserer selv ved standard behandlingsprosedyrer, og det er ikke nødvendigvis alltid noen som ser sluttresultatet før pasienten går ut døren. Noen ganger er studenter igjen etter arbeidstid uten instruktører til rådighet.

Studentene har vært svært imøtekommnende og interesserte i oss. Veldig mange kan engelsk, men er også interessert i å lære oss fransk. Vi fikk tilbud fra flere studenter om behandlinger vi kunne være med på å observere og assistere på første skoledag. 

Etter en uke i Paris virker oppholdet svært lovende og vi ser frem til å se mer av både skolen og Paris.

~ Johanna og Heidi